Justisdepartementet svarer på "Inkassosalærer skaper fattige"

Jeg har tidligere skrevet en blogg der overskriften var "Inkassosalærer skaper fattige", oversendte det samme til Statsministerens kontor, Finansdepartementet og Justisdepartementet.

Jeg mener dere fortjener å få vite hva Justisdepartementet har svart på dette, så her kommer svaret uten ytterligere kommentarer fra meg i denne omgang.

Vi viser til Deres e-brev 18. og 25. september 2007, der De bl.a. tar opp størrelsen på de norske inkassosalærene. Justisdepartementets lovavdeling er bedt om å besvare henvendelsen. Vi vil først benytte anledningen til å takke for Deres innspill. Dette er et viktig problemområde som departementet er opptatt av. I den forbindelse kan det nevnes at departementet allerede har avtalt et møte med Forbrukerrådet der et hovedtema vil være forbrukerutfordringer på inkassoområdet. De har blant annet kommet med forslag om å pålegge kredittselskapene den samme frarådningsplikten som bankene. Vi kan opplyse at departementet allerede har sendt et slikt forslag på høring. Vi viser til følgende nettside.

Når det gjelder kostnadene ved rettslig inkasso, vil vi bemerke:

Ifølge Soria Moria-erklæringen (s. 69) vil regjerningen ”arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretning.”

I juni 2006 ga Finansdepartementet retningslinjer (R-112) ved innføring nye gebyrer på statlige myndighetshandlinger. I denne forbindelse ga Finansdepartementet også ut rundskriv R-4/2006 om at eksisterende gebyrer så langt råd er bør tilpasses disse retningslinjene. Etter retningslinjene skal et statlig gebyr normalt fullt ut bør dekke kostnadene ved å produsere den gebyrbelagte myndighetshandlingen basert på kostnadseffektiv drift. Prinsippet om selvkost skal også innføres i for eksisterende gebyrer, så langt råd er. Arbeidet med å tilpasse eksisterende gebyr- og sektoravgiftsordninger til de nye retningslinjene er allerede i gang. Det er imidlertid noe usikkert hvor raskt en tilpasning kan skje. Endringer må behandles og innpasses i Regjeringens samlede budsjettopplegg for de enkelte år.

Foran budsjettproposisjonen for 2007 ble det gjennomført et arbeid der samlede rettsgebyrinntekter fra tvangsfullbyrdelse ble redusert med 230 millioner kroner. Reduksjonen ble gjennomført med reduserte rettsgebyr for utleggsforretninger, der tilleggsgebyret for ”avholdt utlegg med noe til utlegg” på 2,6 R (kr 2236,-) ble fjernet og rettsgebyret for å begjære utleggsforretning ble redusert fra 2,1 R til 1,85 R. Dette arbeidet kom i gang etter at en arbeidsgruppe tidligere hadde kommet frem til at det fantes en overdekning av rettsgebyrinntekter i forhold til faktiske kostnader på ca. 230 mill. kroner. Ved senere undersøkelser viser det seg at ca. 90 % av reduksjonen av rettsgebyret har tilkommet privatpersoner og ca. 10 % selskaper.

Med tanke på regjeringens arbeid med fattigdomsbekjempelse har det vært viktig at reduksjonen i hovedsak har kommet privatpersoner til gode.

Når det gjelder gebyrer for utenrettslig inndrivning (inkasso), bygger norsk rett på erstatningsrettslig tankegang:

Kreditor skal få dekket de inndrivelseskostnadene han blir påført som følge av skyldnerens mislighold, men bare så langt kostnadene er nødvendige, jf. inkassoloven § 17.

Den svenske ordningen forutsetter på sin side at det i stor grad er kreditor selv som må bære kostnadene ved skyldneres betalingsmislighold. Dette er en kostnad som i sin tur blir veltet over på kundene, herunder de "gode" betalerne. Det kan nok v'ære delte meninger om hvilken ordning som er den mest rettferdige. Det er uansett positivt at temaet er satt på dagsorden.

Vennlig hilsen
Tore Fjørtoft
lovrådgiver
Justisdepartementets lovavdeling