Oslo Venstre vingler videre!

Maken til arrogant og totalt livsfjern opptreden som det Venstre har utvist i Oslo siden torsdag i forrige uke skal vi lete lenge for å finne maken til. Ellers er det en gammel hedersmann og stortingsrepresentant som benevnte stortingsrepresentanter fra Venstre som vinglemenn og det er en god beskrivelse av Venstre-menn i dag også.

Sist torsdag brøt Oslo KrF og Oslo FrP ut av forhandlingene mellom de borgerlige partiene i Oslo fordi de mente Oslo Venstre ikke var villig til å gi nok i forhandlingene. Venstre ville bare ha posisjoner og ikke gi noe politisk i de forhandlingene.

De ville bare ha posisjoner til sine fremste tillitsvalgte, Kjell Veivåg ville de ha som ordfører og Ola Elvestuen skulle bli leder av byutviklingskomiteen. Dette er to tunge verv i bystyret og alle de tre andre borgerlige partiene var enig i dette i utgangspunktet. Det at Venstre ikke var villig til å gi de andre partiene noen politisk ”gevinst” ble for mye for både KrF og Frp og de fant ikke å kunne fortsette forhandlingene med Venstre.

Når forhandlingsbruddet ble kjent inviterte selvfølgelig AP og SV, Venstre til forhandlinger om posisjoner i bystyret. Venstre vinglet gladelig de to sosialistiske partiene til forhandlinger, de fikk aksept for sitt krav om ordføreren og lederen av byutviklingskomiteen. Aps Nina Backhe skulle i denne avtalen bli varaordfører.

Når Ap og SV ville ha en gjenytelse i denne forbindelse, de ba bare om at Venstre skulle si seg enig i en visjon for ordførergjerningen og ikke noe av dette burde være politisk kontroversielt for partiet Venstre!

Mildt sakt oppsiktsvekkende er det at vingleparitet Venstre i det hele tatt innlot seg på forhandlinger med AP og SV. Ola Elvestuen garanterte i valgkampen at de overhodet ikke ville ha noe med partiene på den sosialistiske siden å gjøre i det hele tatt.

Hvordan han kan se velgerne sine i øynene etter dette krumspringet er det ikke lett å forstå, men han kaller det jo bare sonderinger da. Det ville ha medført at han støttet Nina Backhe fra AP som varaordfører, noe som må være å støtte en sosialist fram til en fremtredende rolle i bystyret.

Det er ganske oppsiktsvekkende at han allerede før valget signaliserte at han ville forhandle og presse de andre borgerlige partiene til innrømmelser i forhold til Venstres politikk, men samtidig gjorde han det altså klart at Venstre ikke ville støtte et byråd med AP og SV.Ja,

Venstre vil ikke sitte i et byråd der FrP er med heller og i hele valgkampen har Venstre blånektet for at de er et aktivt støtteparti for det sittende FrP/Høyre byrådet, selv om all praksis fra bystyret viser det motsatte. Egentlig er tragikomisk det Venstre nå gjør, vingler tilbake til Høyres bord for å forhandle videre og later som ingen ting – verden har ikke endret seg tror de nok. I Venstres verden er det jo bare vinglemennene selv som kan endreverden og slik tror de nok at det er i virkelighetens verden også.

La meg gjøre en ting klart, jeg har ingenting i mot at politikere søker makt på vegne av partiet sitt, men det kan de gjøre uten å lage dette til en såpeopera uten sidestykke i Oslos historie om ikke i landet også.

Det må være lov og stille seg noe undrende til om Oslo Venstre kan ha forstått forhandlingskunsten også. Det de gjorde i valgkampen når de gikk ut og garanterte at de aldri ville støtte AP og SV slik at de fikk byrådsmakt, er egentlig å kaste det beste forhandlingskortet de hadde når det gjaldt å presse de andre borgelige partiene til politiske innrømmelser og flere heltidsstillinger i Oslopolitikken enn det de har krav på i forhold til valgresultatet.

Dette er jo en ”tradisjon” Venstre har da, å få større innflytelse enn det de har krav på i forhold til valgresultatet. Vi husker fortsatt Bondevik 2 regjeringen der Venstre hadde 3 statsråder og ikke hadde mer enn to representanter på Stortinget. En kan jo gjerne si at dette var dyktig gjort av Sponheim å få til den gangen, men egentlig var det kun en KrF-leder som var villig til å gjøre hva som helst for å komme tilbake som statsminister den gangen.

Personlig kan jeg ikke helt forstå at AP og SV kastet bort tid med å forhandle med vinglemennene, men jeg forstår jo også at de ville forsøke å fiske i rørt vann når anledningen bød seg, men vinglemennene sviktet ikke sin egen virkelighetsoppfatning – de er så små at de skal bestemme hvordan verden skal se ut og fungere.

Dette tragikomiske skuespillet fra Venstres side, med deres ordførerkandidat Kjell Veivåg og Ola Elvestuen er kun egnet å sørge for at folk mister respekten for politikerne generelt og spesielt i Oslo.

Nå blir riktignok begge fylkespartiene godt støttet/kommandert fra sine landspartier, med Sponheim på Venstres side og Siv Jensen og Carl I. Hagen for FrP på den andre siden. Der disse sentrale politikerne bruker fylkespartiene til å videreføre krigen dem i mellom fra rikspolitikken.

Toppen av lykke for Venstre er vel om ordføreren i Oslo blir valgt ved loddtrekning!

Jeg håper endelig at ikke det blir resultatet, for heldigvis finnes det fortsatt et flertall av ansvarlige politikere og partier i Oslo som skjønner viktigheten av å avslutte denne såpeoperaen på en mest mulig verdig måte. Om det er mulig da, men da må det bli uten Venstre i nærheten av noen posisjoner! Kanskje et byråd bestående av AP/Høyre eller AP/FrP kommer til å bli resultatet, høres utvilsomt umulig ut – men i de forhandlingene som går på kryss og tvers i rådhuset om dagen så tror jeg snart ingen ting er umulig.

Det er vel ingen av disse partiene som for øyeblikket bærer noe nag til Oslo AP, så hvorfor ikke? Da får det ikke hjelpe at partisekretær Martin Kolberg har gitt sin anbefaling om ikke å samarbeide med FrP – i Oslo er det nå snakk om å etablere et styringsdyktig flertalls byråd uten at Venstre kommer i noen posisjoner.