Opsjoner og arbeidsmoral

Som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er det ofte jeg blir sittende og reflektere over forskjellige sider av livet og samfunnet rundt oss – ikke minst hvor tilfeldig urettferdighet og andre ulykker kan ramme oss, som lyn fra klar himmel.

Det er mye vi mennesker ikke kan forstå her i verden, både når det gjelder endringer i naturen og når det gjelder teknologiens utvikling og virkemåter. Det kan være så vanskelig å forstå at en lett resignerer og sier at ”sånn er det”.10-talls millioner i opsjoner har noe av den samme virkningen på mange av oss.

Sommerens diskusjoner om opsjoner og hvordan de virker kan virke fremmed og nesten uvirkelig på oss dødelige. Det handler om en helt annen virkelighet en den vi ”andre” befinner oss i, og resultatet blir lett at vi resignerer – sånn er det vel bare blant toppdirektørene, og sånn må det vel være, tenker vi – må det det?

Tenker de annerledes

Likevel, det må dreie seg om mennesker som tenker og handler ganske annerledes enn de fleste av oss. Vi skulle nok klart å bruke en del mer penger enn det vi tjener i dag – men 10-talls millioner?

Det hadde faktisk vært lettere å reagere hvis noen av våre kolleger tjente dobbelt så mye som oss for det samme arbeidet vi selv også utfører. Det kunne vi nok forholde oss til og sikkert hisse oss opp over, lik lønn for likt arbeid er jo opplest og vedtatt i de fleste sammenhenger. Uten at det er oppnådd i vårt ”inkluderende” arbeidsliv.

Argumentasjonen for og i mot opsjoner har vært en blanding av juss, økonomi, politikk og moral. Jeg er redd for at det igjen blir økonomene og juristene som vinner. Juristene finleser avtaler og økonomene hevder det er nødvendig med kjempeavlønninger for å få visse folk til å arbeide. Uten millionopsjoner til topplederne vil ikke bare Hydro og Telenor tape i den internasjonale konkurransen, hele Norge vil bli fattigere.

Toppsjefene har laget seg egne regler

Topplederne har altså forstått spillet: ikke full innsats uten store pengepremier.Så må samfunnet stole på at det store flertallet IKKE har forstått hvordan det hele henger sammen, men fortsetter å utføre våre jobber etter beste evne uten opsjoner.Det er altså noen regler som gjelder for toppsjefer og deres produktivitet, som ikke gjelder for det store flertallet av oss. Det er et tankekors i seg selv.

Noe annet som også er uforståelig for de fleste av oss er at når en toppleder må forlate en toppstilling fordi han, fortsatt er det flest menn, har gjort en ekstremt dårlig jobb så får han med seg utallige millioner i en sluttpakke for å forlate stillingen raskest mulig. En vanlig dødelig får knapt stå oppsigelsestiden ut, med sin vanlige lønn. Det er ikke dette jeg skriver om i denne bloggen, men tanken streifet meg – og jeg mener denne forskjellsbehandlingen er mildt sakt urettferdig og ikke minst umoralsk. Dette er også et tankekors.

Politikerne har laget omvendte regler for sosialklienter og trygdedeProblemet øker imidlertid når vi nærmer oss den andre enden av skalaen. De fattigste skal stimuleres til å gjøre mer ved å få så LITE som mulig å leve av. Våre velferdsordninger er utformet ut fra en bekymring for at sosialklienter og trygdemottakere skal få så mye at de ikke gidder og jobbe.Mens toppsjefene inspireres til økt innsats ved millionutbetalinger skal sosialklientene stimuleres til økt innsats ved minimumsutbetalinger, forstå det den som kan!

”The moral hazard”

Begrepet ”The moral Hazard” brukes i økonomisk teori for å beskrive faren for at personer oppfører seg umoralsk fordi de forstår noe som det ikke var meningen at de skulle forstå.I trygdemessig sammenheng har det vært brukt om sosialklienter og trygdemottakere som lar være å ta lønnsarbeid som de egentlig var i stand til (altså en umoralsk handling) fordi de oppdaget at de får nesten like mye å leve av hvis de klarer å oppnå trygd eller sosialstøtte.

Utgangspunktet for denne bloggen var ikke opsjonene, men et av AFOs medlemmer som også var sosialklient. Dette medlemmet ønsker å komme i arbeid, men stønadssatsene er så lave at alt initiativ og alt overskudd går med til en vedvarende konflikt med sosialkontoret for om mulig opprettholde et verdig liv. På sosialkontoret blir den moralske risiko vendt om ved å mistenke mennesker for å sluntre unna hvis de får anledning til det.

I et politisk bestemt forsøk på å få folk i arbeid ved å holde sosialhjelpssatsene nede, hindres folk i å få et verdig liv som en forutsetning for å komme i arbeid. Jeg kan forresten fortelle at det dette medlemmet ber om blir ganske beskjedent sammenliknet med opsjonenes millionbeløp.

Inkassosalærene skaper fattige!

Det er en kjensgjerning at det å havne i klørne på et inkassobyrå her i landet ikke bare ”koster skjorta”, men faktisk så koster det ”hele garderoben”!

Gjennom mitt virke som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) har jeg sett hvordan gebyrer og salærer bidrar til at enkelte aldri vil klare å løse sin økonomiske situasjon på en slik måte at de kan fortsette et verdig liv.

I disse dager har forbrukerrådet gått ut og kritisert det høye nivået på inkassogebyrene her i landet. Jeg er enig i at gebyret for å få behandlet en sak i forliksrådet er høyt, i dag er gebyret på kr 860,00 pr sak uansett størrelsen på det kravet en klager mener seg berettiget til. Dette samt at klager kan kreve kr 860 for å skrive klagen påfører en innklaget en utgift på kr 1 720. Dette er et skyhøyt beløp om en innklaget skylder kr 500 etter for eksempel et parkeringsgebyr, som innklagede mener er feilaktig ilagt.Parkeringsklagenemda kan behandle disse sakene, men det er slik at langt i fra alle p-selskaper er medlem der og de behøver ikke å rette seg etter en avgjørelse der.

Beløpet er allerede kommet opp i kr 2 220 før inkassoselskapet skal ha sitt, i dette tilfellet krever et slikt selskap kr 560 for den jobben de utfører. Pengekravet i dette tilfellet er da kommet opp i kr 2 780 + den alminnelige forsinkelsesrente, som i snitt de siste to årene er på om lag 10 %.
Kravet kommer da raskt opp i over kr 3 000.

Det er svinaktig dyrt å komme i fella til inkassoselskapene i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Lever du på grensen av hva økonomien din tåler kan en ubetalt regning få fatale følger. Har du for eksempel en regning på 5500 kroner du ikke får betalt, kan inkassogebyrene i Norge komme opp i over 8000 kroner. Ii verste fall må du ut med et beløp mange ganger dette, samt at du må tvangsselge bolig eller eiendeler. I Sverige vil en ubetalt regning på 5500 kroner maksimalt gi gebyrer på snaut 2000 kroner. Altså under en fjerdedel av det en skyldner må betale i Norge. I Danmark vil en tilsvarende regning kunne gi gebyrer på maksimalt 3500 kroner.

Samtidig er det en himmelvid forskjell når det gjelder inkassosalærer disse landende i mellom og Norge topper som det absolutt dyreste landet å komme i disse firmaenes klør.

Som det fremkommer her så er det underlig at de store inkassoselskapene finner det lønnsomt å drive sin virksomhet for eksempel i Sverige. Der kan de kun ta kr 160,00 i inkassosalær uansett beløp.

Jeg finner det rimelig sikkert at selskapene tjener godt også i både Danmark og Sverige.
Det er mange som vil hevde at det er opp til den enkelte å sørge for å betale sine regninger i tide og på den måten sørge for å ikke komme opp i en slik situasjon som nevnt over.
Jeg er delvis enig i dette, men det er slik at det er mange som kommer opp i en slik situasjon uten at de kan noe for det. Noen mister arbeidet, andre blir langtidssykemeldt, andre blir skilt osv. og det er alt forhold som plutselig kan sette en i en umulig økonomisk situasjon.
Til dette vil mange hevde at det bare er å ta kontakt med kreditor, så er det fullt mulig å komme til en ny avtale for å få løst en slik situasjon. I den forbindelse vil jeg si at dette slettes ikke er så enkelt som mange mener. Dette har jeg forsøkt både sammen med og på vegne av medlemmer i AFO forsøkt og det viser seg at det ofte ikke er så enkelt å få til.
Har saken gått til inkasso så viser det seg at i de aller fleste tilfeller så er det ofte ikke mulig å komme til en avtale i det hele tatt. Inkassoselskapene ønsker å tjene mest mulig på en sak og ser seg tjent med at saken går til forliksrådet for behandling der. Da slår det store salæret inn og kronene renner inn i kassa til selskapene.

Ikke mer effektivtOg til tross for at det norske systemet er mye dyrere enn det svenske, er ikke vårt system noe mer effektivt for å drive inn regninger.Tidligere har vi hørt bransjen i Norge skryte av god løsningsgrad som begrunnelse for de høye inkassosalærene. Dette viser seg ikke å holde stikk. Undersøkelsen viser at man ikke kommer oftere frem til en løsning i Norge, sammenlignet med Sverige, sier underdirektør Olav Nyhus i Forbrukerrådet.(Les mer i VG)

Jeg undres stadig over at mange av dem jeg kommer i kontakt med kan få innvilget kreditt i det hele tatt, mange har betalingsanmerkninger fra tidligere og noen har også dommer i mot seg fra forliksrådet de siste tre år før kreditten ble innvilget. Noe helt annet er at verken banker eller andre utlånere har plikt til å låne ut penger/eller gi kreditter. Bankene har en frarådings plikt i henhold til loven, men jeg har knapt hørt at noen blir frarådet å ta opp lån.Der i mot har jeg hørt at enkelte har gått innom banken sin for å få hjelp til å sette opp et budsjett og at banken når de ser at kunden har en meget anstrengt økonomi har blitt tilbudt lønnskontokreditt og/eller et kredittkort for å løse problemene. Dette er uforståelig for meg og må etter min oppfatning stride mot gjeldende lovverk.

Mine forslag til myndighetene er følgende:
1. Pålegg kredittselskapene samme frarådingsplikt som for bankene.
2. Innfør sanksjoner overfor de selskaper/banker som ikke oppfyller denne
frarådingsplikten
3. Dokumentasjonskravet for å få innvilget et lån/kreditt må heves betraktelig – minste
kravet må være at den enkelte søker må dokumentere sin inntekt på søketidspunktet og
forta en kredittsjekk av vedkommende lånesøker.
4. Under behandlingen av en søknad må bank/kredittgiver vedlegge dokumentasjon for
vedkommendes inntekt og innhentede kredittopplysninger til lånesøknaden når den blir
arkivert – slik at eventuelt forliksrådet, om det skulle bli nødvendig, kan forsikre seg om
at långiver har utført en forsvarlig behandling av søknaden i etterkant.
5. Sette et tak for maksimal avtalt rente i forbindelse med forbrukslån, slik det er i dag
kommer den effektive renten ofte opp i både 25 og 30 %. Kredittkort selskapene opplyser
ofte kun om månedlig rente.
6. Sett gebyrene til forliksrådet og for skriving av klage til maksimalt kr 300,- pr sak.
7. Gjør om systemet med inkassosalærene til det samme som i Sverige – et salær uansett
beløpets størrelse – sett salæret til maksimalt kr 300,- pr sak.

Når en innklaget erkjenner at denne skylder klager et beløp, men at vedkommende ikke har betalingsevne for øyeblikket. Da må inkassoselskapene la vedkommende få være i fred inntil de registrerer at vedkommendes inntektssituasjon har endret seg. De jeg ofte har sett er at inkassoselskapene fortsetter sin inndrivning av en skyldig beløp gjennom namsfogden umiddelbart etter at en dom er rettskraftig. Dette til tross for at de er klar over at namsfogden vil konkludere med at det ikke er noe å hente. Det eneste som er oppnådd er at innklagede har fått økt sin gjeld tilsvarende gebyret til namsfogden.

Etter min mening er dette helt unødvendig i.o.m. at inkassoselskapet er inneforstått med den innklagedes økonomiske situasjon og den dommen som er avsakt er gyldig som tvangsgrunnlag i 10 år!

Hele dette systemet slik det fungerer i dag med denne størrelsen på gebyrer til forliksrådet og ikke minst salærene til inkassoselskapene er med på å sementere situasjonen for folk som er kommet ut i et økonomisk uføre, samt at det også er en pådriver til å skape flere fattige. Alle gebyrene og salærsatser er et resultat av vedtak gjort i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet vært år.

En oppfordring til alle som eventuelt er kommet så langt at de blir innkalt til møte i forliksrådet – MØT OPP!

Litt orientering om hva forliksrådet er og ikke minst forklaring på en del ord og utrykk finnes her.

Politiet setter i gang etterforskning av Secora etter påstandene som har kommet fram de siste dagene.

Politiet setter i gang etterforskning av Secora etter påstandene som har kommet fram de siste dagene. En tidligere skipper på "Mudder 080" har innrømmet overfor VG at Secora flere ganger har tømt lekterlass med giftholdig slam i vannskorpen ved dypvannsdeponiet ved Malmøykalven.

Torsdag mottok politiet en anmeldelse av Secora, og vil nå starte etterforskning i saken. Jeg kan bekrefte at vi mottok en anmeldelse i dag, og at vi oppretter adekvat etterforskning av saken, sier Børre Valderhaug som er fungerende seksjonssjef i finans- og miljøkrim-avdelingen til Oslo politidistrikt.

Det er sannsynligvis Norges Miljøvernforbund som har sendt inn anmeldelsen hvor de ber om at alle tidligere anmeldelser av Oslo Havn, SFT og Secora gjenopptas og at de siste opplysningene også etterforskes.

Tidligere leder av Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn Kai Aspheim, som mandag fikk tilbake lederklubba i Folkeaksjonen mot giftdumping, reagerer kraftig på påstandene som kom fra i onsdagens oppslag i VG:
Det er hårreisende at Secora har brukt splittlekter. Det var den sterkeste garantien som ble gitt for at dette skulle gå bra. Jeg tror ikke dette er tilfeldig. Jeg tror Secora har gjort dette systematisk fordi de har hatt problemer med pumpen hele tiden. Dette er systematisk miljøkriminalitet. Dette var et dårlig prosjekt, det er et dårlig prosjekt og det må stanses omgående. Hvis den fortsetter bygger skandalen seg opp, sier Aspheim til Nordstrands Blad.

Secora ble onsdag innkalt til et hastemøte med Oslo Havn. Secora skal nå, med ekstern hjelp, granske påstandene. Samtidig er det klart at miljøverstingen, det statlig eide Secora fortsetter giftdumpingen utenfor Malmøykalven.

Oslo Havn ser meget alvorlig på innholdet i disse påstandene, sier prosjektleder Torild Jørgensen, og sier at dette er eventuelt et brudd på prosedyrer i miljøoppryddingsprosjektet. Han er overrasket over innholdet i påstandene da det som er gjengitt er fullstendig ukjent for oss som tiltakshaver. Vi har sendt en skriftlig henvendelse til Oslo Havn hvor vi ber dem redegjøre for om påstandene som er kommet fram er riktige. Deretter må vi se om kravene i tillatelsen overholdes og om dette har hatt noen miljømessig betydning, sier seksjonssjef i SFT, Marit Kjeldby.

Secora tilbakeviser påstandene, men innrømmer at de har foretatt ureglementert dumping av rengjort stein i dypvannsdeponiet. Vi beklager at det har forekommet noen få tilfeller av ureglementert dumping av rengjort stein i deponiet. Det skal ikke forekomme, sier administrerende direktør i Secora, Ole-Johnny Johansen. Oslo Havn har fortsatt tillit til Secora, og vil derfor ikke stanse arbeidet med nedføring av giftholdig slam ved Malmøykalven.

Det er fullstendig uforståelig at Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (AP), som er generalforsamling for det statlig eide Secora kan tillate at den sittende ledelsen i selskapet kan få lov til å fortsette med giftdumpingen utenfor Malmøykalven.Det er nå tydelig for alle og enhver at dette selskapet ikke er i stand til å følge vedtatte retingslinjer/rutiner i forbindelse med de enkleste oppdrag – de er jo ikke i stand til å levere kloakk på land, men valgte og dumpe kloakken rett i sjøen – alt for å spare penger for selskapet.

Fiskeri- og kystministeren Helga Pedersen (AP) må skifte ut ledelsen i selskapet og giftdumpingen utenfor Malmøykalven må stanses umiddelbart og det er det Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) som å sørge for at skjer på permanent basis.

Byråd Peter N. Myhre (FrP) må nå ta sitt ansvar på alvor og beordre Oslo havn til å stanse giftdeponeringen umiddelbart.

Kjempevalg for Arbeiderpartiet i Oslo

I skrivende stund ligger Arbeiderpartiet i Oslo an til å oppnå ca 30 % velgeroppslutning og får med resultatet en økning på 3 representanter i bystyret. Det er et formidabelt resultat her i byen.

Til tross for dette fantastiske resultatet for Arbeiderpartiet vil det fortsatt bli et fortsatt borgerlig byråd her i byen. Sammensetningen av dette spekuleres det i, men det er ingen som vil være absolutte i sine konklusjoner. Dette fordi Venstre også har økt sin oppslutning i dette valget og øker sin representasjon i bystyret med 2 representanter.
De fleste spekulasjonene går i atFrP/Høyre byrådet vil fortsette, men det er også noen som mener at det kan være aktuelt med et byråd bestående av Høyre, KrF og Venstre.

Hva som blir resultatet når forhandlingene er sluttført i rådhuset får vi bare smøre oss med tålmodighet inntil det foreligger.

På landsbasis ser det også ut til at Arbeiderpartiet gjør et meget godt valg og oppnår i overkant av 30 % oppslutning, noe som er en økning på 3 % fra kommunevalget i 2003. Denne fremgangen lover godt for AP foran stortingsvalget i 2009.

Eldreomsorgen i Oslo er landets dårligste!

En undersøkelse Arbeidstilsynet har gjort i Oslo viser at FrP/Høyrebyrådet støttet av Venstre verken tar brukernes ønsker eller de ansattes arbeidsforhold på alvor.

Egentlig er ikke dette overraskene, de skal jo av prinsipp privatisere tjenestene og si opp alle ansatte i eldreomsorgen i Oslo. Enste måten å få tjenester i eldreomsorgen som tar hensyn til brukere og ansatte på er å stemme AP eller SV på mandag.

Les mer om de katastrofale forholdene i eldreomsorgen her og her.

Det er typisk de mørkeblå å skylde på regjeringen når de har hatt og har ansvaret for kommunale tjenester som ikke holder mål. Ansvarlig byråd fra FrP, Listhaug, svarer konsekvent at hun skal rydde opp.

Det er behov for å rydde opp i FrP/Høyre byrådets rot, men det er ikke hun i stand til. Det er ikke skremselspropeganda her, kun en beskrivelse av virkeligheten i dagens Oslo.

Eldre og pleietrengende får ikke annet enn vask og mat på Midtåsenhjemmet i Oslo, et såkalt konkurranseutsatt sykehjem som drives av Attendo Care. Ansatte mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging.

Nå griper Fylkeslegen inn, skriver Aftenposten i dag.

- Dette høres veldig alvorlig, sier byråd Listhaug, og krever full granskning - som hun alltid sier når det kommer ubehagelige mediaoppslag.

Men jeg spør meg; hvis konkurranseutsetting skal sikre kvalitet: Hvorfor sjekket ikke kommunen ut Attendos vandel og referanser fra mange svenske kommuner og fylker før Attendo vant anbudet?

I Sverige har det vært en rekke saker som dette rundt Attendo.

Og jeg spør også: hvor er kommunens egen kvalitetskontroll for drift av sykehjem?

Hvorfor skal det være pågående pårørende og mediaoppslag som skal avdekke dette, og ikke kommunens egne kvalitetsrutiner?

Fylkeslegen griper inn skriver Aftenposte her.

Anbefaler også at denne artiklen leses i sakens anledning.

Drittsaken i Oslo må få konsekvenser for FrPs valgresultat

Byråd Peter N. Myhre viser FrPs sanne ansikt når han bagatiliserer kloakkutslippet fra det statlige selskapet Secora i Oslo havn, rett på utsiden av den nye operaen har dette selskapet dumpet tonnevis med kloakk (dritt) i sjøen.

Dette mener byråden fra FrP at er uproblematisk og at det ikke bør få noen konsekvenser for selskapet når det gjelder oppdraget de har når det gjelder giftdumpingen utenfor Malmøykalven.
Selskapet selv hevder at det er en rutinesvikt som er årsaken til at dritten ble dumpet på denne måten!Jeg kan ikke forså at det er mulig å stole på dette selskapet når det gjelder de rutinene som skal følges i forbindelse med giftdumpingen etter dette. Klarer de ikke å følge de enkle rutinene når det gjelder levering av kloakk på land, så er det ingenting som tilsier at selskapet er i stand til å følge de mer kompliserte sikkerhetsbestemmelser og rutiner ved dumpingen av giftmassene på utsiden av Malmøykalven.

Det er ingen hemlighet at jeg er i mot giftdumpingen som foregår der ute i utgangspunktet, men er nå overbevist om at dumpingen må stanses umiddelbart nå som det såkalte ansvarlige selskapet tydelig har vist at det er viktigere med egen økonomisk gevinst enn å følge gjeldene bestemmelser og rutiner.
Dette selskapet må øyeblikelig jages opp på land og ikke få ansvaret for miljøtiltak i fremtiden.

Byråd Peter N. Mhre (FrP) viser med sine uttalelser i saken, der han mener at denne skandalen ikke bør få noen konsekvenser for selskapet når det gjelder oppdraget med giftdumpingen utenfor Malmøykalven, at han også bokstavlig talt driter i miljøet i Oslo havn.

Nei, skal Oslos borgere være trygge på at miljøet i fjorden tas på alvor så må vi stemme giftdumperne ut av bystyret.
Så langt er det AP, KrF og RV som har gått inn for å stanse giftdumpingen på utsiden av Malmøykalven. SV går også inn for en stans av denne galskapen nå i valgkampinnspurten.

Høyre, Venstre og FrP mener giftdumpingen uten for Malmøykalven er uproblematisk.Det er tryggest for fjorden og Oslos borgere å stemme på AP ved årets valg her i byen.

Les Miljøgiftene sprer seg på utsiden av Malmøykalven og se video her.

Miljøgiftene sprer seg på utsiden av Malmøykalven

Nordstrand Arbeiderparti kan i dag vise en video som viser at giftslammet fra Bjørvika sprer seg i overflatevannet på utsiden av Malmøykalven.

Det er klart at dette vanviddet må stanses. Det er fortsatt slik at det er sikrest å stemme på Arbeiderpartiet ved velget for å skaffe flertall for en stansing snarest mulig.

KrF i Oslo støtter det sittende FrP/Høyre byrådet og hva de gjør i neste periode er usikkert. Men det er klart at de er i mot gift dumpingen og det skal vel godt gjøres at de endrer standpunkt i denne saken.

SV har inntil nå vært for giftdumpingen og hva de vil gjøre i neste kommunestyreperiode er uklart.

Nordstrand Arbeiderparti følger denn saken tett, besøk deres hjemmeside her