Ønsker alle et riktig godt nytt år!

Jeg vil komme tilbake med nye blogginnlegg på det nye året. Vil fortsetteå komme med mine kritike innlegg både når det gjelder manglende fattigdomsbekjempelse, giftdumpingen utenfor Malmøya og andre politiske saker i det kommende året.

Øverigheta skal ikke få fred i 2008 heller!

Inkassosalærene skaper fortsatt fattige!

Denne bloggen skrev jeg den 18. september her og det er tragisk at debatten først tar av når et inkassoselskap mister konsesjonen etter at Kredittilsynet har foretatt en kontroll.
Det forundrer meg at debatten ikke kan ta et annet spor og først og fremst sette skyldneres håpløse situasjon i sentrum.

Kan en ikke gjøre opp en krav på 5 000 kroner, så er det helt sikkert at en ikke kan betale det dobelte.
Intrum Justitia er blitt fratatt bevillingen til å drive videre av Kredittilsynet, men selskapet har anket denne avgjørelsen inn for departementet. Jeg kan vanskelig se at departementet kan gjøre om tilsynets avgjørelse i denne saken. Det er faktisk andre gang dette selskapet er blitt tatt for uregelmessigheter/ulovligheter. Selskapet skylder på datafeil, eller systemfeil, uhørt - skulle like å høre hva de ville svart om en skyldner unnskyldte seg med det samme.Her er bloggen jeg skrev 18. september i år:

Det er en kjensgjerning at det å havne i klørne på et inkassobyrå her i landet ikke bare ”koster skjorta”, men faktisk så koster det ”hele garderoben”! Gjennom mitt virke som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) har jeg sett hvordan gebyrer og salærer bidrar til at enkelte aldri vil klare å løse sin økonomiske situasjon på en slik måte at de kan fortsette et verdig liv. I disse dager har forbrukerrådet gått ut og kritisert det høye nivået på inkassogebyrene her i landet. Jeg er enig i at gebyret for å få behandlet en sak i forliksrådet er høyt, i dag er gebyret på kr 860,00 pr sak uansett størrelsen på det kravet en klager mener seg berettiget til. Dette samt at klager kan kreve kr 860 for å skrive klagen påfører en innklaget en utgift på kr 1 720. Dette er et skyhøyt beløp om en innklaget skylder kr 500 etter for eksempel et parkeringsgebyr, som innklagede mener er feilaktig ilagt.

Parkeringsklagenemda kan behandle disse sakene, men det er slik at langt i fra alle p-selskaper er medlem der og de behøver ikke å rette seg etter en avgjørelse der. Beløpet er allerede kommet opp i kr 2 220 før inkassoselskapet skal ha sitt, i dette tilfellet krever et slikt selskap kr 560 for den jobben de utfører. Pengekravet i dette tilfellet er da kommet opp i kr 2 780 + den alminnelige forsinkelsesrente, som i snitt de siste to årene er på om lag 10 %. Kravet kommer da raskt opp i over kr 3 000. Det er svinaktig dyrt å komme i fella til inkassoselskapene i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Lever du på grensen av hva økonomien din tåler kan en ubetalt regning få fatale følger. Har du for eksempel en regning på 5500 kroner du ikke får betalt, kan inkassogebyrene i Norge komme opp i over 8000 kroner. I verste fall må du ut med et beløp mange ganger dette, samt at du må tvangsselge bolig eller eiendeler. I Sverige vil en ubetalt regning på 5500 kroner maksimalt gi gebyrer på snaut 2000 kroner. Altså under en fjerdedel av det en skyldner må betale i Norge. I Danmark vil en tilsvarende regning kunne gi gebyrer på maksimalt 3500 kroner. Samtidig er det en himmelvid forskjell når det gjelder inkassosalærer disse landende i mellom og Norge topper som det absolutt dyreste landet å komme i disse firmaenes klør. Som det fremkommer her så er det underlig at de store inkassoselskapene finner det lønnsomt å drive sin virksomhet for eksempel i Sverige. Der kan de kun ta kr 160,00 i inkassosalær uansett beløp. Jeg finner det rimelig sikkert at selskapene tjener godt også i både Danmark og Sverige. Det er mange som vil hevde at det er opp til den enkelte å sørge for å betale sine regninger i tide og på den måten sørge for å ikke komme opp i en slik situasjon som nevnt over. Jeg er delvis enig i dette, men det er slik at det er mange som kommer opp i en slik situasjon uten at de kan noe for det. Noen mister arbeidet, andre blir langtidssykemeldt, andre blir skilt osv. og det er alt forhold som plutselig kan sette en i en umulig økonomisk situasjon. Til dette vil mange hevde at det bare er å ta kontakt med kreditor, så er det fullt mulig å komme til en ny avtale for å få løst en slik situasjon. I den forbindelse vil jeg si at dette slettes ikke er så enkelt som mange mener. Dette har jeg forsøkt både sammen med og på vegne av medlemmer i AFO forsøkt og det viser seg at det ofte ikke er så enkelt å få til. Har saken gått til inkasso så viser det seg at i de aller fleste tilfeller så er det ofte ikke mulig å komme til en avtale i det hele tatt. Inkassoselskapene ønsker å tjene mest mulig på en sak og ser seg tjent med at saken går til forliksrådet for behandling der. Da slår det store salæret inn og kronene renner inn i kassa til selskapene.

Ikke mer effektivt.
Og til tross for at det norske systemet er mye dyrere enn det svenske, er ikke vårt system noe mer effektivt for å drive inn regninger.Tidligere har vi hørt bransjen i Norge skryte av god løsningsgrad som begrunnelse for de høye inkassosalærene. Dette viser seg ikke å holde stikk. Undersøkelsen viser at man ikke kommer oftere frem til en løsning i Norge, sammenlignet med Sverige, sier underdirektør Olav Nyhus i Forbrukerrådet. Jeg undres stadig over at mange av dem jeg kommer i kontakt med kan få innvilget kreditt i det hele tatt, mange har betalingsanmerkninger fra tidligere og noen har også dommer i mot seg fra forliksrådet de siste tre år før kreditten ble innvilget. Noe helt annet er at verken banker eller andre utlånere har plikt til å låne ut penger/eller gi kreditter. Bankene har en frarådings plikt i henhold til loven, men jeg har knapt hørt at noen blir frarådet å ta opp lån.
Der i mot har jeg hørt at enkelte har gått innom banken sin for å få hjelp til å sette opp et budsjett og at banken når de ser at kunden har en meget anstrengt økonomi har blitt tilbudt lønnskontokreditt og/eller et kredittkort for å løse problemene. Dette er uforståelig for meg og må etter min oppfatning stride mot gjeldende lovverk. Mine forslag til myndighetene er følgende:
1. Pålegg kredittselskapene samme frarådingsplikt som for bankene.
2. Innfør sanksjoner overfor de selskaper/banker som ikke oppfyller denne frarådingsplikten
3. Dokumentasjonskravet for å få innvilget et lån/kreditt må heves betraktelig – minste kravet må være at den enkelte søker må dokumentere sin inntekt på søketidspunktet og forta en kredittsjekk av vedkommende lånesøker.
4. Under behandlingen av en søknad må bank/kredittgiver vedlegge dokumentasjon for vedkommendes inntekt og innhentede kredittopplysninger til lånesøknaden når den blir arkivert – slik at eventuelt forliksrådet, om det skulle bli nødvendig, kan forsikre seg om at långiver har utført en forsvarlig behandling av søknaden i etterkant.
5. Sette et tak for maksimal avtalt rente i forbindelse med forbrukslån, slik det er i dag kommer den effektive renten ofte opp i både 25 og 30 %. Kredittkort selskapene opplyser ofte kun om månedlig rente.
6. Sett gebyrene til forliksrådet og for skriving av klage til maksimalt kr 300,- pr sak.
7. Gjør om systemet med inkassosalærene til det samme som i Sverige – et salær uansett beløpets størrelse – sett salæret til maksimalt kr 300,- pr sak.

Når en innklaget erkjenner at denne skylder klager et beløp, men at vedkommende ikke har betalingsevne for øyeblikket. Da må inkassoselskapene la vedkommende få være i fred inntil de registrerer at vedkommendes inntektssituasjon har endret seg. Det jeg ofte har sett er at inkassoselskapene fortsetter sin inndrivning av en skyldig beløp gjennom namsfogden umiddelbart etter at en dom er rettskraftig. Dette til tross for at de er klar over at namsfogden vil konkludere med at det ikke er noe å hente. Det eneste som er oppnådd er at innklagede har fått økt sin gjeld tilsvarende gebyret til namsfogden. Etter min mening er dette helt unødvendig i.o.m. at inkassoselskapet er inneforstått med den innklagedes økonomiske situasjon og den dommen som er avsakt er gyldig som tvangsgrunnlag i 10 år!
Hele dette systemet slik det fungerer i dag med denne størrelsen på gebyrer til forliksrådet og ikke minst salærene til inkassoselskapene er med på å sementere situasjonen for folk som er kommet ut i et økonomisk uføre, samt at det også er en pådriver til å skape flere fattige. Alle gebyrene og salærsatser er et resultat av vedtak gjort i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet vært år.
En oppfordring til alle som eventuelt er kommet så langt at de blir innkalt til møte i forliksrådet – MØT OPP!

Litt orientering om hva forliksrådet er og ikke minst forklaring på en del ord og utrykk finnes her.

Justisdepartementet v/lovavdelingen svarte på denne bloggen og svaret ser slik ut:
Vi viser til Deres e-brev 18. og 25. september 2007, der De bl.a. tar opp størrelsen på de norske inkassosalærene. Justisdepartementets lovavdeling er bedt om å besvare henvendelsen. Vi vil først benytte anledningen til å takke for Deres innspill. Dette er et viktig problemområde som departementet er opptatt av. I den forbindelse kan det nevnes at departementet allerede har avtalt et møte med Forbrukerrådet der et hovedtema vil være forbrukerutfordringer på inkassoområdet. De har blant annet kommet med forslag om å pålegge kredittselskapene den samme frarådningsplikten som bankene. Vi kan opplyse at departementet allerede har sendt et slikt forslag på høring. Vi viser til følgende nettside.

Når det gjelder kostnadene ved rettslig inkasso, vil vi bemerke: Ifølge Soria Moria-erklæringen (s. 69) vil regjerningen ”arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretning.” I juni 2006 ga Finansdepartementet retningslinjer (R-112) ved innføring nye gebyrer på statlige myndighetshandlinger. I denne forbindelse ga Finansdepartementet også ut rundskriv R-4/2006 om at eksisterende gebyrer så langt råd er bør tilpasses disse retningslinjene. Etter retningslinjene skal et statlig gebyr normalt fullt ut bør dekke kostnadene ved å produsere den gebyrbelagte myndighetshandlingen basert på kostnadseffektiv drift. Prinsippet om selvkost skal også innføres i for eksisterende gebyrer, så langt råd er. Arbeidet med å tilpasse eksisterende gebyr- og sektoravgiftsordninger til de nye retningslinjene er allerede i gang. Det er imidlertid noe usikkert hvor raskt en tilpasning kan skje. Endringer må behandles og innpasses i Regjeringens samlede budsjettopplegg for de enkelte år. Foran budsjettproposisjonen for 2007 ble det gjennomført et arbeid der samlede rettsgebyrinntekter fra tvangsfullbyrdelse ble redusert med 230 millioner kroner. Reduksjonen ble gjennomført med reduserte rettsgebyr for utleggsforretninger, der tilleggsgebyret for ”avholdt utlegg med noe til utlegg” på 2,6 R (kr 2236,-) ble fjernet og rettsgebyret for å begjære utleggsforretning ble redusert fra 2,1 R til 1,85 R. Dette arbeidet kom i gang etter at en arbeidsgruppe tidligere hadde kommet frem til at det fantes en overdekning av rettsgebyrinntekter i forhold til faktiske kostnader på ca. 230 mill. kroner. Ved senere undersøkelser viser det seg at ca. 90 % av reduksjonen av rettsgebyret har tilkommet privatpersoner og ca. 10 % selskaper. Med tanke på regjeringens arbeid med fattigdomsbekjempelse har det vært viktig at reduksjonen i hovedsak har kommet privatpersoner til gode.

Når det gjelder gebyrer for utenrettslig inndrivning (inkasso), bygger norsk rett på erstatningsrettslig tankegang: Kreditor skal få dekket de inndrivelseskostnadene han blir påført som følge av skyldnerens mislighold, men bare så langt kostnadene er nødvendige, jf. inkassoloven § 17. Den svenske ordningen forutsetter på sin side at det i stor grad er kreditor selv som må bære kostnadene ved skyldneres betalingsmislighold. Dette er en kostnad som i sin tur blir veltet over på kundene, herunder de "gode" betalerne. Det kan nok være delte meninger om hvilken ordning som er den mest rettferdige.

Det er uansett positivt at temaet er satt på dagsorden.

Vennlig hilsen
Tore Fjørtoft
lovrådgiver
Justisdepartementets lovavdeling

Dette er langt på vei et "god dag man økseskaft svar" etter min mening. Samtidig må jeg si at jeg har vært i kontakt med statsekretæren og han har nok et noe mer nyansert syn på denne problematikken og det kommer frem i det han sier i Dagbladet den 30. november;

Nå varsler Justisdepartementet at de kommer til å gjøre en slik gjennomgang. Mens man i Sverige har flat sats på 160 kroner per sak, kan man i Norge kreve helt opptil 14.000 kroner. - Det er rart at det er så store forskjeller, sier statssekretær ved Justisdepartementet Terje Moland Pedersen til Dagbladet.no.

Han sier de kommer til se nærmere på hele ordningen. - Vi ønsker å se på hvordan det fungerer. Ofte blir inkassosalærene en veldig stor andel av det folk skylder. Men det er for tidlig å si hva vi kommer til å konkludere med, sier Pedersen til Dagbladet.no.

Det er helt nødvendig å foreta en slik gjennomgang og ikke minst er det helt nødvendig at inkassosalærene står i forhold til det arbeidet inkassoselskapene utfører, i forhold til arbeidsinnsats, og for ike å glemme at satsene må være lett tilgjengelig for folk flest - systemet med økende satser etter beløpets størrelse er meget uoversiktelig for de som rammes. Det er både enklere og mer oversiktelig både i Sverige og Danmark.

Dersom Regjeringen mener noe med at de vil bekjempe fattigdom, så er det både billig og enkelt for dem og gjøre noe med disse satsene - de er regulert gjennom en forskrift og den kan endres langt raskere enn en lov og det er vel bare inkassobransjen som vil komme til å hyle over seg over en dårligere inntjening.
Skipsreder Fredriksen er en av eierene av et inkassoselskap, og det er vel ingen som tror at han vil lide noen nød om salærene blir redusert dramatisk?

Giftskandalen ved Malmøykalven er det borgerlige bystyret og byrådet i Oslo sitt ansvar.

Det må være lov og stille spørsmålstegn ved det borgerlige flertallets dømmekraft i Oslo i forbindelse med giftdumpingen ute ved Malmøykalven.

Den ene skandalen etter den andre blir avslørt og Miljøbyråden i Oslo sitter musestille og piper litt om at alt er under kontroll.
Da har han vel kontroll med måten Secora, rederiet som har fått ansvaret for giftdumpingen, dumper både kloakk og gift rett ut i fjorden også – og da må han ta ansvar for det de gjør også. Secora er forresten politianmeldt for forurensing av Oslofjorden.

Miljøbyråd Myhre kan vise til at Miljøverndepartementet med tidligere statsråd Bjørnøy i sin tid godkjente giftdumpingen og da er det hennes arvtaker som nå har ansvaret for dette. Det er i og for seg riktig, men de har bare gitt en tillatelse til at denne dumpingen KAN gjøres på denne måten. Det betyr ikke at dette MÅ gjøres på denne måten og Miljøbyråd Myhre(FrP) kan stanse dumpingen øyeblikkelig om han vil.

Han vil ikke gjøre en midlertidig stans i giftdumpingen nå som det er skapt meget stor usikkerhet om hvor 90 000 kubikkmeter giftig masse har tatt veien. Etter analyser av ekkoloddmålinger er det nå bevist at disse 90 000 kubikkmeterne med giftig slam ikke befinner seg i det skandale pregete giftdeponiet, spørsmålet er nå – HVOR ER DET BLITT AV?!

Dette må stanses nå!

Nordstrand Arbeiderparti har på sin hjemmeside nå lagt ut en link slik at det er enkelt å sende en mail til miljøbyråd Myhre (FrP) der du krever hans avgang.Miljøbyråd Myhre(FrP) nekter å lytte på undersøkelser som viser at nesten en tredjedel av giftslammet som er dumpet ved Malmøykalven er dumpet utenfor deponeringssted. Kan du akseptere at han spiller hasard med folks helse? Be han om å trekke seg - send en mail du også! - klikk her.

Her er noen linker fra Nordstrand Arbeiderparti sin hjemmeside, hvor du kan lese mer om giftskandalen:
25.10.07 Stopp jævelskapen før solnedgang
27.09.07 Ga skriftlig tillatelse til giftdumpingen
22.09.07 OAP krever stans av giftdumpingen
19.09.07 Må frigi giftdata fra deponiet
16.09.07 Oslo Havn risikerer å bli anmeldt
13.09.07 Politiet etterforsker Secora
12.09.07 Dumpet gift i fjorden
12.09.07 Røde Erling klippet blå Hallan
07.09.07 Aksjoner mot deponeringen
06.09.07 Sjokkrapport om giftspredning
05.09.07 SV støtter stans av giftdumpingen ved Malmøykalven
02.09.07 Miljøgiftene sprer seg på utsiden av Malmøykalven
30.08.07 Stem ut dumperne!
15.08.07 Løgn som valgargument
01.08.07 Giftdeponeringen utenfor Malmøykalven må stanses
21.06.07 Felles krav til giftdumpingen
04.06.07 Full strid om slam
30.05.07 Medborgerpris til Knut Hallan
16.04.07 SFT knebler media!
29.03.07 Høring om giftdumpingen i dag
26.03.07 Giften sprer seg!
05.03.07 Deponiet i rettsak og partiprogram
05.02.07 Stopp giftdeponeringen!
09.10.06 Kampen om deponiet ikke over!
13.09.06 Aksjon mot giftdumpingen
06.03.06 Flere og flere protesterer
01.03.06 Enstemmig bydelsutvalg!
21.02.06 Pumpene er på plass
27.01.06 E-post aksjonen en suksess
20.01.06 Vi gir oss ikke enda!
12.12.05 Giftslammet rett i sjøen?

Her kan du lese mer om hva miljøorganisasjonene mener:
Dette mener Bellona
Dette mener Norges Miljøvernforbund
Dette mener Green Peace
Nei til giftdumping ved Malmøykalven
Redd Oslofjorden

Oslo Venstre vingler videre!

Maken til arrogant og totalt livsfjern opptreden som det Venstre har utvist i Oslo siden torsdag i forrige uke skal vi lete lenge for å finne maken til. Ellers er det en gammel hedersmann og stortingsrepresentant som benevnte stortingsrepresentanter fra Venstre som vinglemenn og det er en god beskrivelse av Venstre-menn i dag også.

Sist torsdag brøt Oslo KrF og Oslo FrP ut av forhandlingene mellom de borgerlige partiene i Oslo fordi de mente Oslo Venstre ikke var villig til å gi nok i forhandlingene. Venstre ville bare ha posisjoner og ikke gi noe politisk i de forhandlingene.

De ville bare ha posisjoner til sine fremste tillitsvalgte, Kjell Veivåg ville de ha som ordfører og Ola Elvestuen skulle bli leder av byutviklingskomiteen. Dette er to tunge verv i bystyret og alle de tre andre borgerlige partiene var enig i dette i utgangspunktet. Det at Venstre ikke var villig til å gi de andre partiene noen politisk ”gevinst” ble for mye for både KrF og Frp og de fant ikke å kunne fortsette forhandlingene med Venstre.

Når forhandlingsbruddet ble kjent inviterte selvfølgelig AP og SV, Venstre til forhandlinger om posisjoner i bystyret. Venstre vinglet gladelig de to sosialistiske partiene til forhandlinger, de fikk aksept for sitt krav om ordføreren og lederen av byutviklingskomiteen. Aps Nina Backhe skulle i denne avtalen bli varaordfører.

Når Ap og SV ville ha en gjenytelse i denne forbindelse, de ba bare om at Venstre skulle si seg enig i en visjon for ordførergjerningen og ikke noe av dette burde være politisk kontroversielt for partiet Venstre!

Mildt sakt oppsiktsvekkende er det at vingleparitet Venstre i det hele tatt innlot seg på forhandlinger med AP og SV. Ola Elvestuen garanterte i valgkampen at de overhodet ikke ville ha noe med partiene på den sosialistiske siden å gjøre i det hele tatt.

Hvordan han kan se velgerne sine i øynene etter dette krumspringet er det ikke lett å forstå, men han kaller det jo bare sonderinger da. Det ville ha medført at han støttet Nina Backhe fra AP som varaordfører, noe som må være å støtte en sosialist fram til en fremtredende rolle i bystyret.

Det er ganske oppsiktsvekkende at han allerede før valget signaliserte at han ville forhandle og presse de andre borgerlige partiene til innrømmelser i forhold til Venstres politikk, men samtidig gjorde han det altså klart at Venstre ikke ville støtte et byråd med AP og SV.Ja,

Venstre vil ikke sitte i et byråd der FrP er med heller og i hele valgkampen har Venstre blånektet for at de er et aktivt støtteparti for det sittende FrP/Høyre byrådet, selv om all praksis fra bystyret viser det motsatte. Egentlig er tragikomisk det Venstre nå gjør, vingler tilbake til Høyres bord for å forhandle videre og later som ingen ting – verden har ikke endret seg tror de nok. I Venstres verden er det jo bare vinglemennene selv som kan endreverden og slik tror de nok at det er i virkelighetens verden også.

La meg gjøre en ting klart, jeg har ingenting i mot at politikere søker makt på vegne av partiet sitt, men det kan de gjøre uten å lage dette til en såpeopera uten sidestykke i Oslos historie om ikke i landet også.

Det må være lov og stille seg noe undrende til om Oslo Venstre kan ha forstått forhandlingskunsten også. Det de gjorde i valgkampen når de gikk ut og garanterte at de aldri ville støtte AP og SV slik at de fikk byrådsmakt, er egentlig å kaste det beste forhandlingskortet de hadde når det gjaldt å presse de andre borgelige partiene til politiske innrømmelser og flere heltidsstillinger i Oslopolitikken enn det de har krav på i forhold til valgresultatet.

Dette er jo en ”tradisjon” Venstre har da, å få større innflytelse enn det de har krav på i forhold til valgresultatet. Vi husker fortsatt Bondevik 2 regjeringen der Venstre hadde 3 statsråder og ikke hadde mer enn to representanter på Stortinget. En kan jo gjerne si at dette var dyktig gjort av Sponheim å få til den gangen, men egentlig var det kun en KrF-leder som var villig til å gjøre hva som helst for å komme tilbake som statsminister den gangen.

Personlig kan jeg ikke helt forstå at AP og SV kastet bort tid med å forhandle med vinglemennene, men jeg forstår jo også at de ville forsøke å fiske i rørt vann når anledningen bød seg, men vinglemennene sviktet ikke sin egen virkelighetsoppfatning – de er så små at de skal bestemme hvordan verden skal se ut og fungere.

Dette tragikomiske skuespillet fra Venstres side, med deres ordførerkandidat Kjell Veivåg og Ola Elvestuen er kun egnet å sørge for at folk mister respekten for politikerne generelt og spesielt i Oslo.

Nå blir riktignok begge fylkespartiene godt støttet/kommandert fra sine landspartier, med Sponheim på Venstres side og Siv Jensen og Carl I. Hagen for FrP på den andre siden. Der disse sentrale politikerne bruker fylkespartiene til å videreføre krigen dem i mellom fra rikspolitikken.

Toppen av lykke for Venstre er vel om ordføreren i Oslo blir valgt ved loddtrekning!

Jeg håper endelig at ikke det blir resultatet, for heldigvis finnes det fortsatt et flertall av ansvarlige politikere og partier i Oslo som skjønner viktigheten av å avslutte denne såpeoperaen på en mest mulig verdig måte. Om det er mulig da, men da må det bli uten Venstre i nærheten av noen posisjoner! Kanskje et byråd bestående av AP/Høyre eller AP/FrP kommer til å bli resultatet, høres utvilsomt umulig ut – men i de forhandlingene som går på kryss og tvers i rådhuset om dagen så tror jeg snart ingen ting er umulig.

Det er vel ingen av disse partiene som for øyeblikket bærer noe nag til Oslo AP, så hvorfor ikke? Da får det ikke hjelpe at partisekretær Martin Kolberg har gitt sin anbefaling om ikke å samarbeide med FrP – i Oslo er det nå snakk om å etablere et styringsdyktig flertalls byråd uten at Venstre kommer i noen posisjoner.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) krever Arbeids- og inkluderingsminister bjarne Håkon Hanssen sin avgang

Tålmodigheten til AFO er nå blitt blitt strukket alt for langt og de har kommet til at det må komme endringer i regjeringens sammensetning for at det skal være mulig å ha tillit til den når det gjelder fattigdomsbekjempelsen. AFO har i dag sendt ut følgende pressemelding:

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) krever Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sin avgang.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) takker statsråd Bjarne Håkon Hanssen for en ualminnelig klar og utvetydig uttalelse om at regjeringen ikke vil øke sosialhjelpssatsene i budsjettet for 2008 og heller ikke i 2009. Dette er ikke bare en glideflukt bort fra det som er nedfelt i Soria Moria erklæringen (side 36) men det er en offentlig vraking av den inngåtte felleserklæringen mellom AP, SV og SP.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) kan heller ikke forstå dette annerledes enn at statsråd Bjarne Håkon Hanssen med dette leverer en klokkeklar avskjedssøknad til statsminister Jens Stoltenberg. Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) har inntil nå hatt tillit til at Soria Moria erklæringen og det som står der om fattigdomsbekjempelse skulle være regjeringens politikk, men vi konstaterer at Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP) ikke vil leve opp til intensjonene i erklæringen.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) har ved flere anledninger gitt utrykk for at tilliten til statsråd Bjarne Håkon Hanssen ikke er den største, for å si det mildt, men etter dette har Arbeidssøkerforbundet i Norge ingen tillit til han. Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) oppfordrer statsminister Jens Stoltenberg til å godta statsråd Bjarne Håkon Hanssens avskjedssøknad og foreta en rask utskifting av Arbeids- og inkluderingsministeren.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) krever også at statsminister Jens Stoltenberg klargjør om Soria Moria erklæringen fortsatt er verdt det papiret den er trykket på og spesielt å klargjøre punktet om sier at sosialhjelpssatsene skal heves og om når dette løftet vil bli innfridd. Dersom det er så at Soria Moria erklæringen fortsatt gjelder på dette feltet.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) oppfordrer regjeringspartiene om å vise ved aktiv handling og at de virkelig mener alvor når de sier at de skal bekjempe fattigdommen her i landet. Slutt å krangle dere i mellom, det er nok fattige i Norge, så det er nok til dere alle! Dere behøver ikke å krangle om dem.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO)
Harald Trulsrud
Forbundsleder

Statsbudsjettet er utrolig PINGLETE ...

.... men egentlig er det ikke overraskende!!

De av oss som velger og ta regjeringens Soria Moria erkæring på alvor når det gjelder bekjempelse av fattigdom her i landet har grunn til å være svært skuffet over det budsjettforslaget de nå har lagt fram. Den bebudete satsingen når det gjelder fattigdomsbekjempelse har nå uteblitt i 3 budsjetter fra denne regjeringen, så det er blitt normalt og derfor bør denne pinglete satsingen være overraskende – men, fortsatt er det skuffende.

Den tidligere uttalte innsatsen for å bekjempe fattigdommen er i bestefall lagt i en skuff, men mest sannsynlig er den vraket for evig og alltid. Regjeringen med AP’s superminister Bjarne Håkon Hansen i spissen viser seg enda en gang å være de økonomisk og rettslig vanskeligstilte her i landet sin verste fiende. Når han blir konfrontert med denne manglende satsingen er standard svaret at NAV-reformen og kvalifikasjonskontrakter det som skal løse alle problemene på dette området.Han og resten av regjeringen har nok ikke tatt inn over seg at NAV ikke er fullt utbygd over hele landet før ved utgangen av 2009. Bevilgningene til disse Bjarne-kontraktene er ikke større i årets budsjett enn at det blir mellom 1 000 – 1 500 personer i 2008 som får anledning til å kunne nyttiggjøre seg disse. Dette er en mildest talt pinglete innsats fra regjeringens side.

Regjeringen vil øke bevilgningene til skolegang for voksne med ca 20 millioner. Flott tiltak, det å la folk som mangler formell kompetanse få dette er en smart ting. Hvor mange skoleklasser dette blir skal ikke jeg forsøke å begi meg ut på å si noe om, men umiddelbart virker også dette som en pinglete satsing.

Regjeringen skal få pluss i margen for at de ikke foretar kutt i arbeidsmarkedstiltakene nå som den registrerte arbeidsledigheten går ned. Dette er fornuftig for jeg er redd for at vi snart vil se at arbeidsledigheten snart vil stabilisere seg i nærheten av det nivået vi har i dag. Dette fordi de som nå står igjen i køen av arbeidsledige er de som har lengst vei tilbake til en plass i det vanlige arbeidslivet pga lang tid ledighet, en yrkeshemming, handikapp og/eller manglende uformell/formell kompetanse. Dette er noe som kan rettes på gjennom forskjellige arbeidsmarkedstiltak.

Samtidig har regjeringen foreslått at den perioden en som har blitt ferdig attført skal bli redusert fra 6 til 3 måneder. Dette er et alvorlig tiltak mot de som sliter med å komme ut i arbeid etter en periode på attføring. Jeg er redd for at dette vil medføre at vi vil se en økning av sosialklienter fra denne gruppen arbeidssøkere. Her må regjeringen få ytterligere et minus i margen.

Regjeringen må også få minus i margen fordi de øker egenandelstaket for helsetjenester, riktignok med ”bare” 80 kr, men for folk med helseproblemer så er dette faktisk ganske mye penger i den store sammenhengen. Det er allerede i dag mange økonomisk vanskeligstilte som velger vekk helsetjenester pga at det koster for mye og dette bidrar ikke til at det blir enklere for dem å benytte helsetjenester for seg og sin familie. Dette er alvorlig og det vil over tid bidra til at den enkeltes arbeidsevne og eventuelle arbeidsberedskap vil kunne bli kraftig redusert.

Det gjør det jo heller ikke noe bedre at disse egenandelene går opp, når denne regjeringen i Soria Moria erklæringen har lovet at egenandelene til helsetjenester skal reduseres, de gjør nå det stikk motsatte og det er det tredje budsjettet de har ansvaret for der egenandelene går opp. Rent løftebrudd med andre ord, men helt vanlig fra denne regjeringen på dette punktet, og det blir et nytt minus i margen.

Regjeringen forsvarer budsjettet med at det må være så stramt fordi de må bidra til å bremse ytterligere renteoppgang osv. også når en ser dette i sammenheng med den store etterspørselen etter arbeidskraft med påfølgende lønnsstigning gjør det nødvendig å holde igjen på enkelte områder.
Det er mulig det, men jeg kan ikke forstå at det er de som har minst her i landet som skal betale for å unngå en renteøkning her i landet. Det er noen økonomer som mener at en må ha en arbeidsledighet på et eller annet på forhånd fastsatt nivå, det kalles da likevektsledighet, denne ledigheten benyttes da til å holde rente-, lønns- og prisvekst på et nivå som de som er inne i arbeidslivet osv. kan leve med. Regjeringens største parti gikk i kommunevalget ut med et slagord ”Alle skal med”, men det gjelder nok ikke for dem som i dag er avhengig av supplerende sosialhjelp eller har sosialhjelp som sin eneste inntektskilde – for regjeringen har i budsjettet ikke gitt noen signaler om at de vil øke de veiledende sosialhjelpssatsene i 2008. Dette er pinglete fra regjeringens side.

Jeg er av den oppfatning at regjeringens såkalte arbeidslinje er ualminnelig ødeleggende for utrolig mange menneskers liv her i landet. Når vi vet at mer enn 700.000 mennesker står utenfor arbeidslivet og mange av dem skal aldri tilbake til arbeidslivet – det må fortsatt være slik at det er legitimt å være for eksempel ha så dårlig helse at arbeidslivet ikke er rette sted for disse å oppholde seg. Men la oss nå si at 350 000 personer, som ofte er satt utenfor arbeidslivet pga eieres og bedriftslederes stadige krav om høyere utbytte/inntjening, har fortsatt mye å tilføre av kompetanse og erfaring i arbeidslivet. En del av disse har behov for at forholdene på den enkelte arbeidsplass kanskje må legges spesielt til rette for dem. De påstår at det er underskudd på arbeidskraft her i landet, men det finnes uansett ikke nok arbeidsplasser denne alle de innfor denne gruppen og regjeringen løfter ikke en finger for å bedre situasjonen for dem.

Når regjeringen ikke satser mer innenfor dette området så fremstår den både som feig og pinglete også på dette området.

Reaksjonene på stortinget på budsjettet er kanskje oppløftende. Både Per Olav Lundteigen (Sp) og Karin Andersen (SV) som begge representerer hvert sitt regjeringsparti reagerer med at dette er for dårlig, eller pinglete, fra regjeringens side. Så er det kanskje håp om endringer i budsjettet. Det er fortvilet at disse to partiene nå krangler seg i mellom om hvem som egentlig er mest opptatt av de fattiges levekår! Mitt råd til disse partiene er slutt å krangle, gjør noe med budsjettet i stedet.
Dere kan jo slå dere sammen med Dagfinn Høybråten (KrF) og Siv Jensen (FrP) som begge i klare ordlag har sagt at fattigdomsbekjempelsen fra regjeringens side mildest talt fremstår som pinglete.

De økonomisk og rettslig vanskeligstilte her i landet må nok også denne gangen håpe at det blir flertall i stortinget for å gjøre endringer i budsjettforlaget fra regjeringen til det beste for disse gruppene i landet vårt.

Les også:Regjeringens Fattigdomsbekjempelse fremstår som pinglete! (27. aug. 2007)

Slutt med å krangle om løsninger på fattigdommen (23. jan. 2006)

FREE BURMA

I dag er det bloggernes dag for Burma.

Hvor er munkene og demonstrantene hen?

Over 6000 mennesker er nå internert av juntaen.

Les mer om Burma på VGs samleside
Den norske Burmakomité
Facebook: We support the Burmese - Norway
Democratic Voice of Burma(Oslo-basert)

Free Burma!

Justisdepartementet svarer på "Inkassosalærer skaper fattige"

Jeg har tidligere skrevet en blogg der overskriften var "Inkassosalærer skaper fattige", oversendte det samme til Statsministerens kontor, Finansdepartementet og Justisdepartementet.

Jeg mener dere fortjener å få vite hva Justisdepartementet har svart på dette, så her kommer svaret uten ytterligere kommentarer fra meg i denne omgang.

Vi viser til Deres e-brev 18. og 25. september 2007, der De bl.a. tar opp størrelsen på de norske inkassosalærene. Justisdepartementets lovavdeling er bedt om å besvare henvendelsen. Vi vil først benytte anledningen til å takke for Deres innspill. Dette er et viktig problemområde som departementet er opptatt av. I den forbindelse kan det nevnes at departementet allerede har avtalt et møte med Forbrukerrådet der et hovedtema vil være forbrukerutfordringer på inkassoområdet. De har blant annet kommet med forslag om å pålegge kredittselskapene den samme frarådningsplikten som bankene. Vi kan opplyse at departementet allerede har sendt et slikt forslag på høring. Vi viser til følgende nettside.

Når det gjelder kostnadene ved rettslig inkasso, vil vi bemerke:

Ifølge Soria Moria-erklæringen (s. 69) vil regjerningen ”arbeide for å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretning.”

I juni 2006 ga Finansdepartementet retningslinjer (R-112) ved innføring nye gebyrer på statlige myndighetshandlinger. I denne forbindelse ga Finansdepartementet også ut rundskriv R-4/2006 om at eksisterende gebyrer så langt råd er bør tilpasses disse retningslinjene. Etter retningslinjene skal et statlig gebyr normalt fullt ut bør dekke kostnadene ved å produsere den gebyrbelagte myndighetshandlingen basert på kostnadseffektiv drift. Prinsippet om selvkost skal også innføres i for eksisterende gebyrer, så langt råd er. Arbeidet med å tilpasse eksisterende gebyr- og sektoravgiftsordninger til de nye retningslinjene er allerede i gang. Det er imidlertid noe usikkert hvor raskt en tilpasning kan skje. Endringer må behandles og innpasses i Regjeringens samlede budsjettopplegg for de enkelte år.

Foran budsjettproposisjonen for 2007 ble det gjennomført et arbeid der samlede rettsgebyrinntekter fra tvangsfullbyrdelse ble redusert med 230 millioner kroner. Reduksjonen ble gjennomført med reduserte rettsgebyr for utleggsforretninger, der tilleggsgebyret for ”avholdt utlegg med noe til utlegg” på 2,6 R (kr 2236,-) ble fjernet og rettsgebyret for å begjære utleggsforretning ble redusert fra 2,1 R til 1,85 R. Dette arbeidet kom i gang etter at en arbeidsgruppe tidligere hadde kommet frem til at det fantes en overdekning av rettsgebyrinntekter i forhold til faktiske kostnader på ca. 230 mill. kroner. Ved senere undersøkelser viser det seg at ca. 90 % av reduksjonen av rettsgebyret har tilkommet privatpersoner og ca. 10 % selskaper.

Med tanke på regjeringens arbeid med fattigdomsbekjempelse har det vært viktig at reduksjonen i hovedsak har kommet privatpersoner til gode.

Når det gjelder gebyrer for utenrettslig inndrivning (inkasso), bygger norsk rett på erstatningsrettslig tankegang:

Kreditor skal få dekket de inndrivelseskostnadene han blir påført som følge av skyldnerens mislighold, men bare så langt kostnadene er nødvendige, jf. inkassoloven § 17.

Den svenske ordningen forutsetter på sin side at det i stor grad er kreditor selv som må bære kostnadene ved skyldneres betalingsmislighold. Dette er en kostnad som i sin tur blir veltet over på kundene, herunder de "gode" betalerne. Det kan nok v'ære delte meninger om hvilken ordning som er den mest rettferdige. Det er uansett positivt at temaet er satt på dagsorden.

Vennlig hilsen
Tore Fjørtoft
lovrådgiver
Justisdepartementets lovavdeling

Opsjoner og arbeidsmoral

Som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er det ofte jeg blir sittende og reflektere over forskjellige sider av livet og samfunnet rundt oss – ikke minst hvor tilfeldig urettferdighet og andre ulykker kan ramme oss, som lyn fra klar himmel.

Det er mye vi mennesker ikke kan forstå her i verden, både når det gjelder endringer i naturen og når det gjelder teknologiens utvikling og virkemåter. Det kan være så vanskelig å forstå at en lett resignerer og sier at ”sånn er det”.10-talls millioner i opsjoner har noe av den samme virkningen på mange av oss.

Sommerens diskusjoner om opsjoner og hvordan de virker kan virke fremmed og nesten uvirkelig på oss dødelige. Det handler om en helt annen virkelighet en den vi ”andre” befinner oss i, og resultatet blir lett at vi resignerer – sånn er det vel bare blant toppdirektørene, og sånn må det vel være, tenker vi – må det det?

Tenker de annerledes

Likevel, det må dreie seg om mennesker som tenker og handler ganske annerledes enn de fleste av oss. Vi skulle nok klart å bruke en del mer penger enn det vi tjener i dag – men 10-talls millioner?

Det hadde faktisk vært lettere å reagere hvis noen av våre kolleger tjente dobbelt så mye som oss for det samme arbeidet vi selv også utfører. Det kunne vi nok forholde oss til og sikkert hisse oss opp over, lik lønn for likt arbeid er jo opplest og vedtatt i de fleste sammenhenger. Uten at det er oppnådd i vårt ”inkluderende” arbeidsliv.

Argumentasjonen for og i mot opsjoner har vært en blanding av juss, økonomi, politikk og moral. Jeg er redd for at det igjen blir økonomene og juristene som vinner. Juristene finleser avtaler og økonomene hevder det er nødvendig med kjempeavlønninger for å få visse folk til å arbeide. Uten millionopsjoner til topplederne vil ikke bare Hydro og Telenor tape i den internasjonale konkurransen, hele Norge vil bli fattigere.

Toppsjefene har laget seg egne regler

Topplederne har altså forstått spillet: ikke full innsats uten store pengepremier.Så må samfunnet stole på at det store flertallet IKKE har forstått hvordan det hele henger sammen, men fortsetter å utføre våre jobber etter beste evne uten opsjoner.Det er altså noen regler som gjelder for toppsjefer og deres produktivitet, som ikke gjelder for det store flertallet av oss. Det er et tankekors i seg selv.

Noe annet som også er uforståelig for de fleste av oss er at når en toppleder må forlate en toppstilling fordi han, fortsatt er det flest menn, har gjort en ekstremt dårlig jobb så får han med seg utallige millioner i en sluttpakke for å forlate stillingen raskest mulig. En vanlig dødelig får knapt stå oppsigelsestiden ut, med sin vanlige lønn. Det er ikke dette jeg skriver om i denne bloggen, men tanken streifet meg – og jeg mener denne forskjellsbehandlingen er mildt sakt urettferdig og ikke minst umoralsk. Dette er også et tankekors.

Politikerne har laget omvendte regler for sosialklienter og trygdedeProblemet øker imidlertid når vi nærmer oss den andre enden av skalaen. De fattigste skal stimuleres til å gjøre mer ved å få så LITE som mulig å leve av. Våre velferdsordninger er utformet ut fra en bekymring for at sosialklienter og trygdemottakere skal få så mye at de ikke gidder og jobbe.Mens toppsjefene inspireres til økt innsats ved millionutbetalinger skal sosialklientene stimuleres til økt innsats ved minimumsutbetalinger, forstå det den som kan!

”The moral hazard”

Begrepet ”The moral Hazard” brukes i økonomisk teori for å beskrive faren for at personer oppfører seg umoralsk fordi de forstår noe som det ikke var meningen at de skulle forstå.I trygdemessig sammenheng har det vært brukt om sosialklienter og trygdemottakere som lar være å ta lønnsarbeid som de egentlig var i stand til (altså en umoralsk handling) fordi de oppdaget at de får nesten like mye å leve av hvis de klarer å oppnå trygd eller sosialstøtte.

Utgangspunktet for denne bloggen var ikke opsjonene, men et av AFOs medlemmer som også var sosialklient. Dette medlemmet ønsker å komme i arbeid, men stønadssatsene er så lave at alt initiativ og alt overskudd går med til en vedvarende konflikt med sosialkontoret for om mulig opprettholde et verdig liv. På sosialkontoret blir den moralske risiko vendt om ved å mistenke mennesker for å sluntre unna hvis de får anledning til det.

I et politisk bestemt forsøk på å få folk i arbeid ved å holde sosialhjelpssatsene nede, hindres folk i å få et verdig liv som en forutsetning for å komme i arbeid. Jeg kan forresten fortelle at det dette medlemmet ber om blir ganske beskjedent sammenliknet med opsjonenes millionbeløp.

Inkassosalærene skaper fattige!

Det er en kjensgjerning at det å havne i klørne på et inkassobyrå her i landet ikke bare ”koster skjorta”, men faktisk så koster det ”hele garderoben”!

Gjennom mitt virke som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) har jeg sett hvordan gebyrer og salærer bidrar til at enkelte aldri vil klare å løse sin økonomiske situasjon på en slik måte at de kan fortsette et verdig liv.

I disse dager har forbrukerrådet gått ut og kritisert det høye nivået på inkassogebyrene her i landet. Jeg er enig i at gebyret for å få behandlet en sak i forliksrådet er høyt, i dag er gebyret på kr 860,00 pr sak uansett størrelsen på det kravet en klager mener seg berettiget til. Dette samt at klager kan kreve kr 860 for å skrive klagen påfører en innklaget en utgift på kr 1 720. Dette er et skyhøyt beløp om en innklaget skylder kr 500 etter for eksempel et parkeringsgebyr, som innklagede mener er feilaktig ilagt.Parkeringsklagenemda kan behandle disse sakene, men det er slik at langt i fra alle p-selskaper er medlem der og de behøver ikke å rette seg etter en avgjørelse der.

Beløpet er allerede kommet opp i kr 2 220 før inkassoselskapet skal ha sitt, i dette tilfellet krever et slikt selskap kr 560 for den jobben de utfører. Pengekravet i dette tilfellet er da kommet opp i kr 2 780 + den alminnelige forsinkelsesrente, som i snitt de siste to årene er på om lag 10 %.
Kravet kommer da raskt opp i over kr 3 000.

Det er svinaktig dyrt å komme i fella til inkassoselskapene i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Lever du på grensen av hva økonomien din tåler kan en ubetalt regning få fatale følger. Har du for eksempel en regning på 5500 kroner du ikke får betalt, kan inkassogebyrene i Norge komme opp i over 8000 kroner. Ii verste fall må du ut med et beløp mange ganger dette, samt at du må tvangsselge bolig eller eiendeler. I Sverige vil en ubetalt regning på 5500 kroner maksimalt gi gebyrer på snaut 2000 kroner. Altså under en fjerdedel av det en skyldner må betale i Norge. I Danmark vil en tilsvarende regning kunne gi gebyrer på maksimalt 3500 kroner.

Samtidig er det en himmelvid forskjell når det gjelder inkassosalærer disse landende i mellom og Norge topper som det absolutt dyreste landet å komme i disse firmaenes klør.

Som det fremkommer her så er det underlig at de store inkassoselskapene finner det lønnsomt å drive sin virksomhet for eksempel i Sverige. Der kan de kun ta kr 160,00 i inkassosalær uansett beløp.

Jeg finner det rimelig sikkert at selskapene tjener godt også i både Danmark og Sverige.
Det er mange som vil hevde at det er opp til den enkelte å sørge for å betale sine regninger i tide og på den måten sørge for å ikke komme opp i en slik situasjon som nevnt over.
Jeg er delvis enig i dette, men det er slik at det er mange som kommer opp i en slik situasjon uten at de kan noe for det. Noen mister arbeidet, andre blir langtidssykemeldt, andre blir skilt osv. og det er alt forhold som plutselig kan sette en i en umulig økonomisk situasjon.
Til dette vil mange hevde at det bare er å ta kontakt med kreditor, så er det fullt mulig å komme til en ny avtale for å få løst en slik situasjon. I den forbindelse vil jeg si at dette slettes ikke er så enkelt som mange mener. Dette har jeg forsøkt både sammen med og på vegne av medlemmer i AFO forsøkt og det viser seg at det ofte ikke er så enkelt å få til.
Har saken gått til inkasso så viser det seg at i de aller fleste tilfeller så er det ofte ikke mulig å komme til en avtale i det hele tatt. Inkassoselskapene ønsker å tjene mest mulig på en sak og ser seg tjent med at saken går til forliksrådet for behandling der. Da slår det store salæret inn og kronene renner inn i kassa til selskapene.

Ikke mer effektivtOg til tross for at det norske systemet er mye dyrere enn det svenske, er ikke vårt system noe mer effektivt for å drive inn regninger.Tidligere har vi hørt bransjen i Norge skryte av god løsningsgrad som begrunnelse for de høye inkassosalærene. Dette viser seg ikke å holde stikk. Undersøkelsen viser at man ikke kommer oftere frem til en løsning i Norge, sammenlignet med Sverige, sier underdirektør Olav Nyhus i Forbrukerrådet.(Les mer i VG)

Jeg undres stadig over at mange av dem jeg kommer i kontakt med kan få innvilget kreditt i det hele tatt, mange har betalingsanmerkninger fra tidligere og noen har også dommer i mot seg fra forliksrådet de siste tre år før kreditten ble innvilget. Noe helt annet er at verken banker eller andre utlånere har plikt til å låne ut penger/eller gi kreditter. Bankene har en frarådings plikt i henhold til loven, men jeg har knapt hørt at noen blir frarådet å ta opp lån.Der i mot har jeg hørt at enkelte har gått innom banken sin for å få hjelp til å sette opp et budsjett og at banken når de ser at kunden har en meget anstrengt økonomi har blitt tilbudt lønnskontokreditt og/eller et kredittkort for å løse problemene. Dette er uforståelig for meg og må etter min oppfatning stride mot gjeldende lovverk.

Mine forslag til myndighetene er følgende:
1. Pålegg kredittselskapene samme frarådingsplikt som for bankene.
2. Innfør sanksjoner overfor de selskaper/banker som ikke oppfyller denne
frarådingsplikten
3. Dokumentasjonskravet for å få innvilget et lån/kreditt må heves betraktelig – minste
kravet må være at den enkelte søker må dokumentere sin inntekt på søketidspunktet og
forta en kredittsjekk av vedkommende lånesøker.
4. Under behandlingen av en søknad må bank/kredittgiver vedlegge dokumentasjon for
vedkommendes inntekt og innhentede kredittopplysninger til lånesøknaden når den blir
arkivert – slik at eventuelt forliksrådet, om det skulle bli nødvendig, kan forsikre seg om
at långiver har utført en forsvarlig behandling av søknaden i etterkant.
5. Sette et tak for maksimal avtalt rente i forbindelse med forbrukslån, slik det er i dag
kommer den effektive renten ofte opp i både 25 og 30 %. Kredittkort selskapene opplyser
ofte kun om månedlig rente.
6. Sett gebyrene til forliksrådet og for skriving av klage til maksimalt kr 300,- pr sak.
7. Gjør om systemet med inkassosalærene til det samme som i Sverige – et salær uansett
beløpets størrelse – sett salæret til maksimalt kr 300,- pr sak.

Når en innklaget erkjenner at denne skylder klager et beløp, men at vedkommende ikke har betalingsevne for øyeblikket. Da må inkassoselskapene la vedkommende få være i fred inntil de registrerer at vedkommendes inntektssituasjon har endret seg. De jeg ofte har sett er at inkassoselskapene fortsetter sin inndrivning av en skyldig beløp gjennom namsfogden umiddelbart etter at en dom er rettskraftig. Dette til tross for at de er klar over at namsfogden vil konkludere med at det ikke er noe å hente. Det eneste som er oppnådd er at innklagede har fått økt sin gjeld tilsvarende gebyret til namsfogden.

Etter min mening er dette helt unødvendig i.o.m. at inkassoselskapet er inneforstått med den innklagedes økonomiske situasjon og den dommen som er avsakt er gyldig som tvangsgrunnlag i 10 år!

Hele dette systemet slik det fungerer i dag med denne størrelsen på gebyrer til forliksrådet og ikke minst salærene til inkassoselskapene er med på å sementere situasjonen for folk som er kommet ut i et økonomisk uføre, samt at det også er en pådriver til å skape flere fattige. Alle gebyrene og salærsatser er et resultat av vedtak gjort i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet vært år.

En oppfordring til alle som eventuelt er kommet så langt at de blir innkalt til møte i forliksrådet – MØT OPP!

Litt orientering om hva forliksrådet er og ikke minst forklaring på en del ord og utrykk finnes her.

Politiet setter i gang etterforskning av Secora etter påstandene som har kommet fram de siste dagene.

Politiet setter i gang etterforskning av Secora etter påstandene som har kommet fram de siste dagene. En tidligere skipper på "Mudder 080" har innrømmet overfor VG at Secora flere ganger har tømt lekterlass med giftholdig slam i vannskorpen ved dypvannsdeponiet ved Malmøykalven.

Torsdag mottok politiet en anmeldelse av Secora, og vil nå starte etterforskning i saken. Jeg kan bekrefte at vi mottok en anmeldelse i dag, og at vi oppretter adekvat etterforskning av saken, sier Børre Valderhaug som er fungerende seksjonssjef i finans- og miljøkrim-avdelingen til Oslo politidistrikt.

Det er sannsynligvis Norges Miljøvernforbund som har sendt inn anmeldelsen hvor de ber om at alle tidligere anmeldelser av Oslo Havn, SFT og Secora gjenopptas og at de siste opplysningene også etterforskes.

Tidligere leder av Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn Kai Aspheim, som mandag fikk tilbake lederklubba i Folkeaksjonen mot giftdumping, reagerer kraftig på påstandene som kom fra i onsdagens oppslag i VG:
Det er hårreisende at Secora har brukt splittlekter. Det var den sterkeste garantien som ble gitt for at dette skulle gå bra. Jeg tror ikke dette er tilfeldig. Jeg tror Secora har gjort dette systematisk fordi de har hatt problemer med pumpen hele tiden. Dette er systematisk miljøkriminalitet. Dette var et dårlig prosjekt, det er et dårlig prosjekt og det må stanses omgående. Hvis den fortsetter bygger skandalen seg opp, sier Aspheim til Nordstrands Blad.

Secora ble onsdag innkalt til et hastemøte med Oslo Havn. Secora skal nå, med ekstern hjelp, granske påstandene. Samtidig er det klart at miljøverstingen, det statlig eide Secora fortsetter giftdumpingen utenfor Malmøykalven.

Oslo Havn ser meget alvorlig på innholdet i disse påstandene, sier prosjektleder Torild Jørgensen, og sier at dette er eventuelt et brudd på prosedyrer i miljøoppryddingsprosjektet. Han er overrasket over innholdet i påstandene da det som er gjengitt er fullstendig ukjent for oss som tiltakshaver. Vi har sendt en skriftlig henvendelse til Oslo Havn hvor vi ber dem redegjøre for om påstandene som er kommet fram er riktige. Deretter må vi se om kravene i tillatelsen overholdes og om dette har hatt noen miljømessig betydning, sier seksjonssjef i SFT, Marit Kjeldby.

Secora tilbakeviser påstandene, men innrømmer at de har foretatt ureglementert dumping av rengjort stein i dypvannsdeponiet. Vi beklager at det har forekommet noen få tilfeller av ureglementert dumping av rengjort stein i deponiet. Det skal ikke forekomme, sier administrerende direktør i Secora, Ole-Johnny Johansen. Oslo Havn har fortsatt tillit til Secora, og vil derfor ikke stanse arbeidet med nedføring av giftholdig slam ved Malmøykalven.

Det er fullstendig uforståelig at Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (AP), som er generalforsamling for det statlig eide Secora kan tillate at den sittende ledelsen i selskapet kan få lov til å fortsette med giftdumpingen utenfor Malmøykalven.Det er nå tydelig for alle og enhver at dette selskapet ikke er i stand til å følge vedtatte retingslinjer/rutiner i forbindelse med de enkleste oppdrag – de er jo ikke i stand til å levere kloakk på land, men valgte og dumpe kloakken rett i sjøen – alt for å spare penger for selskapet.

Fiskeri- og kystministeren Helga Pedersen (AP) må skifte ut ledelsen i selskapet og giftdumpingen utenfor Malmøykalven må stanses umiddelbart og det er det Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) som å sørge for at skjer på permanent basis.

Byråd Peter N. Myhre (FrP) må nå ta sitt ansvar på alvor og beordre Oslo havn til å stanse giftdeponeringen umiddelbart.

Kjempevalg for Arbeiderpartiet i Oslo

I skrivende stund ligger Arbeiderpartiet i Oslo an til å oppnå ca 30 % velgeroppslutning og får med resultatet en økning på 3 representanter i bystyret. Det er et formidabelt resultat her i byen.

Til tross for dette fantastiske resultatet for Arbeiderpartiet vil det fortsatt bli et fortsatt borgerlig byråd her i byen. Sammensetningen av dette spekuleres det i, men det er ingen som vil være absolutte i sine konklusjoner. Dette fordi Venstre også har økt sin oppslutning i dette valget og øker sin representasjon i bystyret med 2 representanter.
De fleste spekulasjonene går i atFrP/Høyre byrådet vil fortsette, men det er også noen som mener at det kan være aktuelt med et byråd bestående av Høyre, KrF og Venstre.

Hva som blir resultatet når forhandlingene er sluttført i rådhuset får vi bare smøre oss med tålmodighet inntil det foreligger.

På landsbasis ser det også ut til at Arbeiderpartiet gjør et meget godt valg og oppnår i overkant av 30 % oppslutning, noe som er en økning på 3 % fra kommunevalget i 2003. Denne fremgangen lover godt for AP foran stortingsvalget i 2009.

Eldreomsorgen i Oslo er landets dårligste!

En undersøkelse Arbeidstilsynet har gjort i Oslo viser at FrP/Høyrebyrådet støttet av Venstre verken tar brukernes ønsker eller de ansattes arbeidsforhold på alvor.

Egentlig er ikke dette overraskene, de skal jo av prinsipp privatisere tjenestene og si opp alle ansatte i eldreomsorgen i Oslo. Enste måten å få tjenester i eldreomsorgen som tar hensyn til brukere og ansatte på er å stemme AP eller SV på mandag.

Les mer om de katastrofale forholdene i eldreomsorgen her og her.

Det er typisk de mørkeblå å skylde på regjeringen når de har hatt og har ansvaret for kommunale tjenester som ikke holder mål. Ansvarlig byråd fra FrP, Listhaug, svarer konsekvent at hun skal rydde opp.

Det er behov for å rydde opp i FrP/Høyre byrådets rot, men det er ikke hun i stand til. Det er ikke skremselspropeganda her, kun en beskrivelse av virkeligheten i dagens Oslo.

Eldre og pleietrengende får ikke annet enn vask og mat på Midtåsenhjemmet i Oslo, et såkalt konkurranseutsatt sykehjem som drives av Attendo Care. Ansatte mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging.

Nå griper Fylkeslegen inn, skriver Aftenposten i dag.

- Dette høres veldig alvorlig, sier byråd Listhaug, og krever full granskning - som hun alltid sier når det kommer ubehagelige mediaoppslag.

Men jeg spør meg; hvis konkurranseutsetting skal sikre kvalitet: Hvorfor sjekket ikke kommunen ut Attendos vandel og referanser fra mange svenske kommuner og fylker før Attendo vant anbudet?

I Sverige har det vært en rekke saker som dette rundt Attendo.

Og jeg spør også: hvor er kommunens egen kvalitetskontroll for drift av sykehjem?

Hvorfor skal det være pågående pårørende og mediaoppslag som skal avdekke dette, og ikke kommunens egne kvalitetsrutiner?

Fylkeslegen griper inn skriver Aftenposte her.

Anbefaler også at denne artiklen leses i sakens anledning.

Drittsaken i Oslo må få konsekvenser for FrPs valgresultat

Byråd Peter N. Myhre viser FrPs sanne ansikt når han bagatiliserer kloakkutslippet fra det statlige selskapet Secora i Oslo havn, rett på utsiden av den nye operaen har dette selskapet dumpet tonnevis med kloakk (dritt) i sjøen.

Dette mener byråden fra FrP at er uproblematisk og at det ikke bør få noen konsekvenser for selskapet når det gjelder oppdraget de har når det gjelder giftdumpingen utenfor Malmøykalven.
Selskapet selv hevder at det er en rutinesvikt som er årsaken til at dritten ble dumpet på denne måten!Jeg kan ikke forså at det er mulig å stole på dette selskapet når det gjelder de rutinene som skal følges i forbindelse med giftdumpingen etter dette. Klarer de ikke å følge de enkle rutinene når det gjelder levering av kloakk på land, så er det ingenting som tilsier at selskapet er i stand til å følge de mer kompliserte sikkerhetsbestemmelser og rutiner ved dumpingen av giftmassene på utsiden av Malmøykalven.

Det er ingen hemlighet at jeg er i mot giftdumpingen som foregår der ute i utgangspunktet, men er nå overbevist om at dumpingen må stanses umiddelbart nå som det såkalte ansvarlige selskapet tydelig har vist at det er viktigere med egen økonomisk gevinst enn å følge gjeldene bestemmelser og rutiner.
Dette selskapet må øyeblikelig jages opp på land og ikke få ansvaret for miljøtiltak i fremtiden.

Byråd Peter N. Mhre (FrP) viser med sine uttalelser i saken, der han mener at denne skandalen ikke bør få noen konsekvenser for selskapet når det gjelder oppdraget med giftdumpingen utenfor Malmøykalven, at han også bokstavlig talt driter i miljøet i Oslo havn.

Nei, skal Oslos borgere være trygge på at miljøet i fjorden tas på alvor så må vi stemme giftdumperne ut av bystyret.
Så langt er det AP, KrF og RV som har gått inn for å stanse giftdumpingen på utsiden av Malmøykalven. SV går også inn for en stans av denne galskapen nå i valgkampinnspurten.

Høyre, Venstre og FrP mener giftdumpingen uten for Malmøykalven er uproblematisk.Det er tryggest for fjorden og Oslos borgere å stemme på AP ved årets valg her i byen.

Les Miljøgiftene sprer seg på utsiden av Malmøykalven og se video her.

Miljøgiftene sprer seg på utsiden av Malmøykalven

Nordstrand Arbeiderparti kan i dag vise en video som viser at giftslammet fra Bjørvika sprer seg i overflatevannet på utsiden av Malmøykalven.

Det er klart at dette vanviddet må stanses. Det er fortsatt slik at det er sikrest å stemme på Arbeiderpartiet ved velget for å skaffe flertall for en stansing snarest mulig.

KrF i Oslo støtter det sittende FrP/Høyre byrådet og hva de gjør i neste periode er usikkert. Men det er klart at de er i mot gift dumpingen og det skal vel godt gjøres at de endrer standpunkt i denne saken.

SV har inntil nå vært for giftdumpingen og hva de vil gjøre i neste kommunestyreperiode er uklart.

Nordstrand Arbeiderparti følger denn saken tett, besøk deres hjemmeside her

Lov og ordenpartiet (FrP) tatt med buksene nede!

Når dette partiet kan kreve at andre politikkere og partier skal legge alle kort på bordet når det gjelder "snusk og fanteri" da er de i sitt virkelige ess.

Nå når det er lov og ordenpartiet som selv granskes og er kommet i skattemyndighetenes søelys, da skal resultatet holdes hemmelig. Det gjelder tydeligvis andre regler for de selv enn det de krever av de andre.

Det at det nå viser seg at de har utbetalt 2,7 mill. (tallet er fra FrPs egen mail) i lønn til deres egne stortingsrepresentanter og koner for at disse kan dra på "heisaturer" sammen, er ikke noe offentligheten har noe med tydeligvis. Kanskje det var et visst faglig inhold på turen for representantene?
Men, moral rundt bruk av offentlige midler sto nok ikke på agendaen.

Egentlig kan det se ut som om at skattemoral er et fremmedord både blandt tillitsvalgt i Høyre og i FrP. I denne valgkampen har altså den tidligere ordføreren i Oslo fra Høyre måttet gå av pga skattesnusk og nå er det altså FrP som har drevet med denne øvelsen.

Det er nesten ikke så en kan tro det en ser, men FrP har jo i denne saken ufrivillig, i vanvare, sendt ut en pressemelding som bekrefter at det "mangler" 2,7 millioner kroner i deres regnskaper!
FrP mener selfølgelig at offentligheten ikke har noe med å få innsyn i dette fordi det vil ramme Kong Carl og resten av hans lakeier og løperjenter/-gutter.

Hvem er det som skriker høyest når en eller annen blir tatt for å få utbetalt trygd eller sosialhjelp urettmessig? Jo det er FrP!Økonomisk kriminalitet forsvarer jeg ikke, men jeg kan faktisk ha større forståelse for at en med dårlig økonomi forsøker seg på noe snusk - men, FrP representantene på stortinget kan ikke skylde på det heller!

Med sine handlinger nå er faktisk FrP den største bidragsyteren til å fyre opp under politikerforakt, senke skattemoralen blant folk flest og ikke minst vanære Stortinget. Ikke minst fordi Kong Carl også er visepresident på Stortinget.

Det kan da ikke være mulig å stemme på FrP etter dette!

Dette er en beskrivelse av forskjells-Oslo

Innen Oslos grenser finner du de største forskjellene i landet. Her bor den største andelen millionærer, samtidig som Oslo har den største andelen fattige. Her finner du også det største mangfoldet av ulike grupper fattige. Oslo er også en delt by, med store levekårsforskjeller mellom øst og vest.

Bakgrunn
Andelen uføretrygdede er nesten dobbelt så høy i drabantbyene (8,5 %) som i vest (4,6 %). (Faforapport 2007:05). Konsentrasjonen av folk med dårlige levevilkår i indre øst er ikke lenger like entydig. Med satsingen på indre øst fikk flere bedre priser for boligene sine og kunne flytte til større leiligheter i drabantbyene. Det har ført til dårligere statistikk i disse bydelene, men menneskene som har flyttet har fått det bedre. Derfor ble den nye Fafo-rapporten om levevilkår i Oslo hetende: Levevilkår på vandring.

For Oslos del går den økonomiske fattigdomsgrensen ved 90.000 kroner (se Fafo 2007:5:18), og dermed faller ca. 40.000 personer inn under denne kategorien. 6 av 10 norske Oslo-borgere mener at det er for mye fattigdom i byen, i følge den samme undersøkelsen. Det er et tegn på at ikke alt er som det skal være i denne byen. 20.000 mennesker mellom 25-55 år har vært helt utenfor arbeidslivet de siste 5 årene og kvinnelige innvandrere er mest utsatt for lav sysselsetting og dårlig helse.

Omkring 8,3 % av Oslos befolkning defineres altså som fattige. Det er over dobbelt så høy andel fattige i Oslo som i Norge for øvrig (3,3 % fattige), inkludert øvrige storbyer (3,7 %). Det er stor forskjell mellom ulike deler av Oslo: indre øst (14,2 % fattige) og sentrum (20,6 %) står i skarp kontrast til ytre vest (5 %) (SSB 2005).

Ulikhetene i byen er store. I øvre del av Groruddalen har gjennomsnittlig arbeidstaker rundt 200.000 kroner etter skatt i arbeidsinntekt. I ytre vest er den samme summen 306.000 kroner. Forskjellen er ikke så mye, men når du ser på kapitalinntektene har folk i gjennomsnitt noen tusen i Groruddalen, mens den samme summen i Oslo vest er 150.000 kroner. Satt på spissen tjener folk i vest nesten like mye på å ikke arbeide, som det folk i øst gjør på å arbeide (Fafo 2007:5).

Innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land er sterkt overrepresentert blant de fattige. Den høye andelen ikke-vestlige innvandrere i Oslo med dårlig arbeidsmarkedstilknytting, er en sentral forklaring på den høye andelen fattige i hovedstaden. Dessuten er andelen enslige, enslige forsørgere og unge voksne i etableringsfasen svært høy i Oslo sammenliknet med landet for øvrig. Disse gruppene er overrepresentert blant de fattige.

Kommuner som har særskilt fokus på - eller handlingsplaner for - fattigdomsbekjempelse, kan påvise nedgang i sosialbudsjettene. Byrådet har nå lagt frem en aktiviseringsmelding, som de mener er et passende begrep for å få ned fattigdommen i byen. Før bystyret har behandlet saken, fremstår denne meldingen som lite konkret, og det er lite nytt der. Det ventes også en boligmelding til høsten. Når vi vet at muligheten for å bo skikkelig er det aller viktigste for mange fattige, blir den meldingen vel så viktig.

Fattige er en stor og ulik gruppe. Det kan være rusmisbrukere som bor på gata, eller alenemoren som ikke har råd til varme middager. Begge er fattige, men har ulik behov for oppfølging, i tillegg til gode universelle velferdsordninger.

Arbeiderpartiet har et bedre forslag!
Boligprisene i Oslo er høye sett i forhold til resten av landet. Det å bo rimelig i egen bolig er helt avgjørende for personer som vil klare seg selv. Arbeiderpartiet er derfor mot den usosiale boligpolitikken H/F byrådet fører i Oslo. Vi ønsker bl.a. å gå bort fra markedsleie og gjeninnføre kostnadsdekkende leie i kommunale boliger. Slik det er nå må mange som før klarte seg helt fint søke om boligstøtte hos stat eller kommune, og dermed blir klienter mot sin vilje. Ikke bare gir det usikkerhet blant søkerne for om de har råd til å bo i egen leilighet, men det er også dyrt og byråkratisk for kommunen. Alle er tjent med at ordningen gjøres om. Når det er over 30 % avslag på søknad om startlån, må det vurderes om ordningen fungerer hensiktsmessig.

For å unngå at fattigdom rammer barn og ekskluderer dem fra sosiale fellesskap trengs det flere sosiale boliger, sosialhjelpssatser det går an å leve et verdig liv med, fjerning av avkortingen av barnetrygden mot sosialhjelpen, rimelig SFO og en god og gratis skole, gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer, samt kultur og fritidstilbud uten egenandeler.

Byrådet i Oslo øker stadig utgiftene for de dårligst stilte, som dermed får de høyeste "skatteøkningene". Økning i SFO-takstene og økt egenbetaling i barnehage for de med lavest inntekt, vil ramme en småbarnsfamilie med flere barn i barnehage/ SFO hardt. En eldre eller funksjonshemmet som er avhengig av flere offentlige tjenester, for eksempel TT + trygghetsalarm får ca kr 4300,- i økte utgifter i 2006.

Mer informasjon Bråthen, Djuve, Dølvik, Hågen, Hernes, Nielsen (2007): Levekår på vandring - Velstand og marginaliering i Oslo. Fafo-rapport 2007:05. SSB juni 2005: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-06-16-01.html

Regjeringens Fattigdomsbekjempelse fremstår som pinglete!

På Fattigdomshøringen i Oslo den 24. august understreket arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP) at regjeringen hadde planlagt en fattigdomshøring i år. Den 20. november skal den avholdes.
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) lar tvilen komme statsråden til gode og vil i den forbindelse bare påpeke følgende:
Høringen er da med andre ord planlagt holdt etter at valget er over og statsbudsjettet er eller langt på vei er vedtatt når høringen avholdes. Det er med andre ord ikke mulig å gjøre noen store endringer i forhold til de fattige i Norge i budsjettet for 2008 etter at høringen er gjennomført. Sikkert beleilig for regjeringen det, men utsiktene for de fattige og andre økonomisk/rettslig vanskeligstilte blir nødvendigvis ikke noe lysere på denne måten.

Både han og finansminister Kristin Halvorsen (SV) understreket at de hadde gjort mye for de fattige her i landet også i år.
Regjeringen har gjennomført:

1. et godt trygdeoppgjør, første gang økningen av trygden ble på mer enn pristigningen.
   Trygdeoppgjøret kan nok presenteres som veldig positivt, men når en vet at trygden er blitt underregulert i forhold til pris- og inntektsutviklingen siden den ble innført så blir det lite å skryte av.
   


2. økt den veiledende satsen for økonomisk stønad til livsopphold, også denne satsen har økt mer enn prisstigningen
   Denne satsen følges ikke i alle kommuner og er slik den er utformet, som en veiledende sats egentlig lite verdt for den enkelte sosialhjelpsmottaker.
   


3. startet ”utrullingen” av NAV-kontorene
   Dette kan nok være positivt for de brukerne i de kommunene som har fått et slikt kontor. Samtidig er dette faktisk med å lage ulikheter både servicemessig, økonomisk og rettslig, for brukerne i de kommunene som ikke har fått et slikt kontor enda. NAV-reformen er ikke gjennomført før i 2009/2010, slik at reformen og de positive lovendringene som er gjort gjeldene for NAV ikke gjelder over hele landet før ”utrullingen” er gjennomført.
   


4. foreslått for Stortinget at det skal innføres kvalifiseringskontrakter, som vil gi brukerne en utbetaling på kr 133.000 pr år, utgjør kr 11 083,33 pr mnd brutto
   Kvalifiseringskontraktene kan være et positivt bidrag til den enkelte økonomisk vanskeligtilte bruker, forutsatt at denne ikke bor i sentrale strøk av landet med høye husleier osv. En enslig som f.eks. bor i Oslo og leier en enkel hybel med markedets husleie/strøm/varme vil måtte søke om supplerende sosialhjelp for ikke å få dårligere økonomi enn før han tegnet kontrakt.
   


5. arbeidsledigheten blant alle grupper er gått kreftig ned også for langtidsarbeidsledige og innvandrere
   Arbeidsledigheten har gått ned, det er bra og regjeringen skal selvfølgelig ha noe av æren for dette. Samtidig er det slik at det er økt kjøpekraft blant folk flest etter gode lønnsoppgjør som igjen øker etterspørselen etter varer og tjenester som bidrar til dette. I bestefall så er det partene i arbeidslivet og særlig arbeidstakerorganisasjonene som i hovedsak skal ha æren for dette.
   


6. økt minstefradaget på skatten
   Økt minstefradraget på skatten, det vil i bestefall løfte noen av de som ligger i ”gråsonen” mellom det å ikke være definert som fattig og det å være fattig. Samtidig er det med å øke forskjellene mellom ”rike” og fattige he ri landet. En sosialklient betaler ikke skatt og får heller ikke pensjonspoeng.
   


7. betydelig økning av overføringene til kommunene fra staten, bidrar til betydelig bedre kommuneøkonomi
   Økte overføringer til kommunene har ikke slått ut i bedre forhold for de fattige i den enkelte kommune. Slik dette har slått ut i kommunene så har det i stor grad gått med til alt annet i kommunen, men ikke i økte sosialhjelpssatser.
   


8. redusert gebyret når det gjelder tvangsinndrivelse hos namsfogden
   En reduksjon av gebyret for tvangsinndrivelse hos namsfogden er bra, men fortsatt er det tross alt få saker, selv om det er alt for mange, som havner der i forhold til det antall saker som havner hos inkassofirmaene og i forliksrådene. Skal det virkelig gjøres noe for de som havner i dette uføret, må en redusere inkassosalærene som regjeringen økte i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Konkret kan jo regjeringen foreslå at inkassofirmaene ikke har anledning til å ta mer enn for eksempel kr 290,- pr sak, slik er reglene i Sverige og det burde være mulig å gjennomføre dette her i landet også.
   


9. avklaringer for den enkelte må gjøres raskere enn i dag, slik at en sosialhjelpsmottaker kommer raskere over på en trygdeordning som gir den enkelte en forutsigbar inntektssituasjon raskest mulig
   Raskere avklaring er bra, men det å sette folk på midlertidig uføretrygd er ikke en varig forutsigbar inntektssituasjon. Det er helt avgjørende å få avklart den enkeltes situasjon på en skikkelig og ordentlig måte, men det er ingen grunn til å gi folk en midlertidig trygdeordning etter at de ofte har gått i gjennom en langtidssykemelding, rehabilitering og attføring. Alle disse ordningene er jo av en midlertidig karakter, hvorfor er det da nødvendig å sende folk over i en ny midlertidig tilværelse?
   Dersom NAV ikke har klart å avklare situasjonen til den enkelte bruker gjennom de tre ovennevnte ordningene, så er de nok ikke i stand til det i løpet av en periode med midlertidig uføretrygd heller.

Videre skal regjeringen se på:

• muligheten til å få hevet de laveste trygdene
  Øke de laveste trygdene, det er ikke noe for tidlig med tanke på at trygdene har blitt underregulert omtrent siden de ble innført.
  


• evaluere sosialhjelpsordningen
  Regjeringen har blitt tvunget til å evaluere sosialhjelpsordningen etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet fik et brev fra Sivilombudsmannen. Der han etter henvendelse fra Fagforbundet, Juss-Buss og brukerorganisasjonen Fattig-Norge så det nødvendig å rette en forespørsel til departementet om hvorfor det var forskjellige satser og forskjell på rettsikkerheten til den enkelt bruker på sosialkontorene fra kommune til kommune.
  
  Jeg synes det er mildest talt underlig at departementet ikke har reagert på dette, når de fattiges organisasjoner og de ansattes organisasjoner har påpekt disse skjevhetene minst i de siste 10-15 år?
  Men, for all del det er bra at departementet nå tar skjea i en annen hånd og tilsynelatende vil gå igjennom materien og rette opp de skjevhetene som er blitt laget ute i kommunene.
  Nettopp det at kommunenes selvråderett skal veie tyngre enn den enkelte brukers rettsikkerhet er hovedproblemet i denne forbindelse. Det mest fornuftige hadde vært å la sosialhjelpen bli et statlig ansvar fullt og helt. Da kunne også de ansatte benyttet sin sosialfaglige utdannelse/kompetanse i forhold til brukerne på en mye mer aktiv måte enn det som er tilfellet i dag, noe alle parter ville tjent på.
  


• Vurdere et statlig råd/sekretariat for fattigdomsbekjempelse, etter mønster av det statlige Eldreråd og lignende
  Dette er et spennende forslag, men det må ikke bli et nytt sandpåstrøingsorgan i forhold til de lovnadene regjeringen har kommet med i Soria-Moria erklæringen:

Fattigdommen skal avskaffes
• Helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom
• Rett til velferdskontrakter – målsetting om arbeid, opplæring,
behandlingstilbud el.lign
• Heving av barnetillegg i sosial- og trygdeytelser
• Bedring av bostøtte til barnefamilier
• Bedre samordning – ny arbeids- og velferdsetat
• Mer offensiv sosial boligpolitikk
(Er hentet fra regjeringens egen presentasjon av Soria-Moria erklæringen.)

Gjennom denne erklæringen så er det ikke tvil om at regjeringen skapte høye forventninger blant de økonomisk og rettslig vanskeligstilte her i landet. Nå når 2 år av regjeringsperioden er gjennomført så er det forsiktig sakt at tvilen har begynt å spre seg i disse gruppene – og det kan vel ikke overraske noen?

Så langt er Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) av den oppfatning at den rødgrønne regjeringen ikke har innfridd sine løfter og vi har vanskelig for å se at de legger samme kraft og handling i kampen mot fattigdommen i Norge og sammenlignet med den kraft og handling de har lagt i forhold til full barnehageutbygging og det de nå legger i eldreomsorgen, som også er helt nødvendig, så blir fattigdomsbekjempelsen fra regjeringen pinglete!

Samtidig er det slik at tross alt fremstår den rødgrønne regjeringen som mest troverdig i kampen mot fattigdommen her i landet – de skal bli målt på dette ved neste stortingsvalg.

Regjeringen vil nå arrangere en fattigdomshøring, men ikke før etter valget!

I dag har Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sendt ut en kort pressemelding med denne ordlyden:

"Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen inviterer til fattigdomshøring 20. november som ledd i dialogen med organisasjonene. Statsråden ønsker blant annet å drøfte hvordan brukernes erfaringer kan trekkes inn i departementets videre arbeid på fattigdomsområdet."

Jeg skal ikke påstå at de blogg-postene jeg har hatt på Dagbladet.no har vært den utløsende faktor for at statsråden nå har endret mening, men vi kan jo håpe på at vi har gitt viktige bidrag til beslutningen. Debatten i forbindelse med disse postene har vist at forholdene fortsatt ikke er gode for de det gjelder, for å si det mildt.Som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge vil jeg igjen takke alle debattantene for deres bidrag og Dagbladet.no for at dere har latt blogg-posten ligge så lenge på forsiden.

Flere blogger om temaet:
Regjeringen vil ikke arrangere en fattigdomshøring i år!
Sosialhjelpen skal vurderes av statsråd Bjarne Håkon Hanssen

Hvor ble det av null-toleransen?

Høyre i Oslo snakker om nulltoleranse i alle sammenhenger, når det gjelder tigging, når rusmisbrukere når de samler seg i Skippergata, tagging og kriminalitet generelt. Da skal til og med straffereaksjoner komme raskt og uforsonlig selv om vedkommende både angrer og ber om tilgivelse. Det er etter de siste dagers hendelser kun fattige og andre ”mislykkede” samfunnsborgere det skal være nulltoleranse for.

Er det en gammel skipsreder, gammel stortingsrepresentant, gammel statsråd og nåværende ordfører i Oslo og representerer partiet Høyre så skal det selvfølgelig vises ”storsinn”, spesielt når vedkommende til og med sier at han har gjort noe dumt og at han nå vil gjøre opp for seg.
Det forhold at han har gjort noe som i annen sammenheng betegnes som økonomisk kriminalitet og som Stortinget har prioritert høyt at skal straffes hardt – så mener Oslo Høyre med byrådsleder Lae (H) i spissen at denne for byen fremste tillitsvalgte kan fortsette som ordfører som om ingenting har hendt. Begrunnelsen for det er at han har gjort en fremragende jobb for Oslo kommune i den tiden han har vært ordfører.

Høyre mener altså at når en har stjålet midler fra felleskassa til Oslo, og det er over 10 år siden, så skal vedkommende kunne fortsette i et slikt fremtredende verv som om ingenting har hendt!

Dersom du som selvstendig næringsdrivende i restaurantbransjen, kjører drosje eller annet og har unndratt seg skatteinnbetalinger, momsinnbetalinger, mottatt sosialhjelp eller sykepenger når en har jobbet så mener alle at disse skal straffeforfølges – det er ikke uenig i.

Men er du ordfører fra Høyre så skal du kunne fortsette som det selv om du har hatt en hemmelig bankkonto i Sveits og undra deg skattelegging!
Det er bare noen uker siden byrådsleder Lae (H) sto frem i media og beklaget seg over at politiet ikke etterforsket saker som de anmeldte når for eksempel drosjesjåfører for at de hadde mottatt sosialhjelp og/eller sykepenger urettmessig, noe jeg også mener er uheldig for å si det mildt.

Selv om det rent teknisk er slik at han ikke kan straffes for dette så gjorde han dette når han satt i en fremtredene posisjon for folket etter valg, som Høyres representant. Ikke bare var han stortingsrepresentant, men han satt også i finanskomiteen på Stortinget.

Ordføreren er og blir en skattesnyter.

At byrådsleder Lae (H) og Høyre ikke legger sterkere press på ordføreren for å få han til å gå av nå før valget er egentlig ganske utrolig. Det må være forferdelig for partimedlemmene til Høyre å drive valgkampen for sitt parti etter dette.

På en annen side er det taktisk klokt av FrPs varaordfører og si at det ikke er nødvendig at ordføreren trekker seg. FrP er selvfølgelig klar over at ordføreren fra Høyre vil bli stekt i sitt eget fett helt fram til valgdagen om han ikke trekker seg nå. Pressen vil jo fortsette å grave i alle forhold rundt ordføreren framover og på neste bystyremøte i Oslo så kommer misstillitsforslaget opp til behandling.

Noe som vil medføre en ny spissrotgang for ordføreren både i bystyret og i media.

Dette har selvfølgelig FrP forstått og de satser på at de vil hente inn de Høyrevelgerne som nå føler at de ikke lenger kan stemme Høyre etter disse avsløringene.

Da er det mer hederlig slik AP, SV og RV vil gjøre det, de ber om at ordføreren trekker seg fra vervet øyeblikkelig. Dette gjør de selvfølgelig pga det ordføreren har gjort, for å redde tilliten til framtidens ordførere og for at folk flest skal ha tillit til byens politikere.

Helt til slutt, Høyre må ha en underlig praksis når de velger seg ordførerkandidater, Albert Nordengen måtte gå etter å ha bli innblandet i en habilitetssak, nåværende ordfører Per Ditlev Simonsen bør gå av pga skattebedrageri og den påtroppende ordførerkandidaten Fabian Stang bader naken i en rikmannsbursdag. Jeg bare undres på hvordan utvelgelsen forgår i det partiet?

Nei, dette forfallet blant byens politikere må opphøre og vi kan jo starte med å hindre at Høyres kandidater ikke får våre stemmer ved årets valg, FrP som også forsvarer den avgående ordføreren bør også bli spart for å få oslofolks stemmer.

KrF og Venstre har sørget for at Høyre/FrP – byrådet har fått flertall i bystyret og det regjerer med deres aktive støtte og en stemme til disse to partiene er en stemme for dette byrådet.

Min oppfordring er at vi her i Oslo sørger for et nytt flertall i Oslo ved å stemme AP ved valget.

Regjeringen vil ikke arrangere en fattigdomshøring i år!

Jeg undres virkelig på hvorfor den sittende regjeringen ikke arrangerer en slik fattigdomshøring i år. Det kan ikke forstås annerledes enn at den ikke vil ha dette som et tema i den pågående valgkampen, da blir både de og velgerne klar over at de ikke har gjort nok i kampen mot fattigdom i Norge!

Den bloggposten jeg har hatt liggende ute på Dagbladet.no viser jo at lite, om noe, har endret seg for de vanskeligsts stilte her i landet, les mer her. Dette er ikke det regjeringen skrev og lovet i sin Soria-Moria erklæring nå de tiltrådte for 2 år siden, da skrev de at fattigdommen skulle bekjempes – og det må bety at den skal fjernes!

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er overrasket og skuffet over at regjeringen i år tar sjansen på å ikke avholde den årlige fattigdomshøringen med brukerorganisasjonene i Norge. Regjeringen kan da ikke mene at den påbegynte NAV-reformen er tilstrekkelig til å bekjempe fattigdommen her til lands. Det kommer fram i de kommentarene som er lagt inn i blogg-posten at der NAV-kontor er opprettet nødvendigvis ikke har bedret situasjonen for sosialklientene og andre fattige. Det kommer også fram at egenandeler på helsetjenester og medisiner er med på å knekke mange mennesker både økonomisk og psykisk og på denne måten sørge for at mange mennesker faktisk opplever at de får en forverret livssituasjon med den sittende regjeringen.
Vi har fått tatt del i hvordan en som skal begynne på skolen i dag, ikke kan se hvordan de skal få middag på bordet i lang tid framover pga utgiftene i forbindelse med skolestarten på videregående skole.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er klar over at sosialtjenesten fortsatt er et kommunalt ansvar, dessverre, i den samme blogg-postens kommentarer kommer det også klart fram at kommunene ikke setter nok ressurser inn i denne kampen. Dette til tross for at de har fått økte overføringer fra regjeringen av såkalte fri midler og økt skatteingang pga at antallet arbeidsledige gått ned.

Den 24. august arrangeres det en alternativ fattigdomshøring på Youngstorget i Oslo og Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) forventer at regjeringen er meget lydhøre når det gjelder det som kommer fram der. Det som er svakheten ved denne høringen er at det er gitt lite rom for brukerorganisasjoner og fattige til å komme til ordet, etter programmet, men denne høringen er tross alt bedre enn mangel på en høring.

Regjeringen må levere varene også på dette området, med samme styrke og intensitet som det de har lagt i gjennomføringen av barnehageutbyggingen – det forventer velgerne!