Oslo's ordfører roper på barnevernet!

Det er ulovlige brakkerigger for vanlige arbeidstakere innenfor kommunenes grenser, som får han til å rope på barnevernet.

Jeg deler ordførerens bekymring for barna som eventuelt bor i disse ulovlige brakekriggene, sammen med sin far og eventuelt også mor. Det er jo ganske så frekt av ordføreren å skyve ansvaret for de ulovlige boforholdene over på den enkelte arbeidstaker.

Spørsmålet må jo være - hva er årsaken til at folk bli boende over gamle søppelfyllinger i ulovlige brakkerigger.

Dette sier ordføreren ingenting om.

Han sier riktignok at Plan- og bygningsetaten i Oslo må få stengt disse brakkeriggene snarest mulig. Plan- og bygningsetaten sier at de ikke har ressurser til å følge opp slike saker.

Den som har ansvaret for at disse ressursene skal tilflyte etaten er til syvende og sist byens ordfører, riktignok sammen med byrådet. Dette byrådet består av FrP og Høyre.

Disse partiene har altså flertallet i bystyret, sammen med Venstre og KrF og det er disse partiene som har vedtatt det gjeldene budsjettet for Oslo, og dermed Plan- og bygningsetaten sitt budsjett.

Når etaten ikke har ressurser til å følge opp sine oppgaver i byen, så er det alvorlig for byens innbyggere. Enten de er fastboende eller er importert for å løse nødvendige oppgaver i byen vår.

Nå er det også slik at det er noen få, 3-4, private selskaper som har satt opp og har store inntekter på disse ulovlighetene og disse må etter min oppfatning pålegges å bringe ulovligheten til opphør straks.

Dette kan nok medføre at mange av de som i dag bor i disse brakkeriggene er nødt til å flytte ut og eventuelt faktisk blir både husløse og dermed arbeidsledige. Samtidig er det sliik at de selskapene som har disse menneskene ansatt har ansatt disse fordi de har behov for deres arbeidskraft. Dette behovet blir ikke borte selv om brakkeriggene blir stengt med umiddelbar virkning og alternative lovlige bosteder vil nok ordne seg rimelig raskt.

Jeg forventer faktisk at både Plan- og bygningsetaten og brannvesenet foretar nødvenige inspeksjoner og stengninger i løpet av en dag eller to.

Samtidig må byens politiske myndigheter sørge for at både byens budsjetter avspeiler byens reelle behov. Og ikke minst at arbeidstakernes boforhold bringes inn i lovlige former umiddelbart.

Dersom ikke byens myndigheter klarer dette i løpet av en dag eller to, forventer jeg at både Jan Bøhler, stortingspolitiker for AP, og den sittende regjeringen griper inn i denne uverdige måten å behandle arbeidstakere og deres familier på.

Slik slum så nå har fått lov til å utvikle seg i Oslo, kan vi i dagens Norge ikke være bekjent av!

Bare slik at det ikke skal misforstås, familier med eventuelle barn som bor under slike forhold som nå er kommet for en dag, de må få nødvendig hjelp til å komme inn i verdige boforhold - og ja, la det gjerne skje med hjelp fra barnevernet!

Støtt kravet om å få godkjent servicehunder

26 servicehunder har blitt utlevert ved hjelp av midler fra stiftelsen Helse og rehabilitering fra 2001 til 2006. I begynnelsen av 21.1.2007 sendte foreningen Norske servicehundbrukere søknad til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om videre støtte til servicehundene. Her søkes det om at servicehunder må godkjennes og finansieres som offentlig dekket hjelpemiddel for fysisk funksjonshemmede, på samme måte som førerhunder er for blinde.Foreløpig er ikke en slik godkjenning gitt fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Servicehundbrukere hvem er de?
Det er stor spredning på servicehundbrukerne både med hensyn til geografi og diagnoser. Diagnoser som finnes i gruppen i dag er blant andre rygg- og nakkeskader, muskelsykdom, reumatisme, Parkinsons sykdom og epilepsi. Felles for alle er at servicehunden bidrar til økt selvstendighet og en mindre slitsom hverdag.

En servicehund
- er et unikt hjelpemiddel for fysisk funksjons-hemmede og bidrar til økt selvstendighet med sine varierte arbeidsoppgaver
- er et naturlig ledd i en helhetlig assistanseordning og er en assistent som er tilgjengelig 24 timer i døgnet
- er til nytte for både rullestolbrukere og gående
- er et unikt hjelpemiddel med et bredt spekter av arbeidsoppgaver som kan videreutvikles av bruker

Servicehundenes arbeidsoppgaver
Servicehundene har stor bredde i arbeidsoppgavene sine og kan være til nytte både for gående og mennesker som er avhengige av rullestol.
Servicehundene kan hjelpe til ved av- og påkledning, klesvask og sengeskift. De kan plukke opp ting som faller ned og hente gjenstander som er utenfor rekkevidde. Servicehundbegrepet omfatter også anfalls- og reaksjonshunder, som gjør alarm for å hente hjelp når personen får anfall. Se linkene nedenfor for å få vite mer om hva servicehunder kan gjøre.

Skifte på sengen
Servicehundene kan hjelpe til med å skifte på sengen, og de kan frakte skittentøyet til vaskerommet og legge det skitne tøyet inn og ta det ut etter vask.
Servicehundene kan også åpne og lukke dører, og slå av og på lys. Den kan hjelpe til med å skifte på sengen og bære skittentøyet til vaskerommet. Hunden bistår også i klesvasken ved å putte tøy inn i og ta ut av vaskemaskin. Noen hunder er også med og legger sammen tøy.

Trekke rullestol
Noen av hundene er trent til å trekke rullestol over kortere eller lengre distanser. Servicehundene kan hente hjelp, og de kan også fungere som sendebud og frakte gjenstander eller beskjeder mellom mennesker.

Anfalls- reaksjonshund
De reagerer på anfall ved å trykke på alarmknapp og holder kontakt med personen til hjelpen kommer. Denne oppgaven kan også kombineres med andre av servicehundfunksjonene.

Av- og påkledning
Flere av servicehundene bistår ved av- og påkledning, og de kan bistå ved å løfte armer eller ben i forbindelse med forflytning el.l. Hundene kan støtte personen i trapp og ved gange, eller i å komme opp fra gulvet. Noen av hundene har også som oppgave å trekke dyna bort og personen opp i sittende stilling i sengen om morgenen, eller å stabilisere personen ved bruk av personløfter.

Plukke opp og bære
Servicehunden kan plukke opp og bære nesten alt, fra små mynter til store tunge ting. Dette kan benyttes til for eksempel å plukke opp ting som faller ned, frakte gjenstander som bager eller annen bagasje, noe som også er fint i forbindelse med innkjøp.

Arbeids- og inkluderingsminister Dag-Terje Andersen søknaden fra servicehundbrukerne må du sørge for at blir godkjent snarest!
Dette er oppgaver som den enkelte servicehundbruker har store problemer med å greie på egenhånd. Dersom det offentlige skulle stilt med tilsvarende assistanse gjennom det ordinære hjelpeapparatet, ville det ha kostet millioner i løpet av året. Det gjør det faktisk allerede i dag, så ved å godkjenne finansieringen av slike hunder på lik linje som førerhunder vil det offentlige spare store beløp som kan brukes på andre oppgaver i helsevesenet.

Ikke minst vil en slik hund for mange brukere øke deres livskvalitet betraktelig på mange områder. En undersøkelse fra Nederland viser at brukerne selv mener at deres samlete livskvalitet nesten er blitt doblet.

Vil du?
Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen vil du bidra til økt inkludering og økt livskvalitet for de som har behov for servicehunder, så er det bare å godkjenne den søknaden som ligger til behandling i ditt departement.

Statsbudsjettet 2009
Partiene på Stortinget kan bidra til å sette fortgang i saken, gjennom å bevilge nødvendige midler i statsbudsjettet for 2009.

Skriv under på et støtteopprop her.
Meld deg inn i Støtt servicehundsaken på Facebook her.
Les mer om servicehunder her.

Regjeringen svikter igjen!

Regjeringen har kommet med nye veiledende satser for sosialhjelp for 2008. Satsene innholder kun en prisjustering på 2,5 %. Dette i ett år der Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå spår en lønnsvekst for resten av samfunnet på rundt 6 %. Det vil si at regjeringen ikke vil at sosialklienter skal ha mer å rutte med i år enn i fjor og at de sammenlignet med resten av samfunnet vil få mindre.
Norge går så det suser, og rikdommen øker for hvert år. Men en gruppe får ikke delta i velferdsøkningen og dansen rundt gullkalven. Fra 1993 til 2006 har normallønningene, regulert for prisvekst, gått opp med 48 %. I samme periode har sosialhjelpssatsene gått ned med 6 %. (Tallene er hentet fra Aleneforeldreforeningens pressemelding den 03.01.08) Med andre ord et vannvittig inntektsgap mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakerne.

Jeg har som leder av Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) i flere år fulgt utviklingen i sosialhjelpen fordi AFO har vært spesielt bekymret for denne gruppen. AFO er spesielt bekymret for barn i familier som mottar sosialhjelp, disse er svært utsatt for tilleggsproblemer som følge av dårlig økonomi. AFO er også bekymret for sosialhjelpsmottakere som bor i kommuner som pr dato ikke har opprettet fullverdige NAV-kontorer, disse får ikke det samme tilbudet fra det offentlige som de som har slike NAV-kontorer. Dette medfører at de dette gjelder kan bli gående på regjeringens veiledende livsoppholdssatser i mye lengre tid enn det denne type hjelp er beregnet for.

Regjeringen bidrar på denne måten til å øke de økonomiske forskjellene mellom sosialhjelpsmottakere og det store flertallet av befolkningen. Resultatet av dette er at oppvekstvilkårene blir både dårligere og stadig verre for de barna som i utgangspunktet er mest utsatt.

Tar vi en titt på de satsene til livsopphold som nå regjeringen anbefaler som veiledende satser overfor kommunene så krever det ikke stor innsikt for å forstå at denne delen av sosialpolitikken fortsatt styres etter ”god” gammeldags moralisme, bestående av tre S-er, Skyld, Skam og Straff!

Satsene regjeringen foreslår ser slik ut, tall i parentes er tall gjeldende for 2007.
Enslige kr 4 720 (kr 4 600)Ektepar/samboere kr 7 840 (kr 7 650)Personer i bofellesskap kr 3 920 (kr 3 825)Barn 0-5 år kr 1 800 (kr 1 760)Barn 6-10 år kr 2 390 (kr 2 330)Barn 11-17 år kr 3 000 (kr 2 390).

Den rød-grønne regjeringen har tydelig gitt utrykk for at de skal fjerne fattigdommen i Norge i løpet av inneværende stortingsperiode, dessverre er det slik at regjeringen overhodet ikke lever opp til løftene sine på dette punktet heller. De fattige har all grunn til å føle seg ført bak lyset av den sittende regjeringen og jeg er sikker på at de har merket seg dette og at det vil straffe seg for denne regjeringen når de stevner fram på denne måten i forhold til fattigdomsbekjempelsen her i landet.

De er faktisk på vei til å gjøre lederen av Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, sine påstander fra kommunevalgkampen til sannhet. Han påsto at regjeringen var mer opptatt av å drive rikmannsbekjempelse enn å drive fattigdomsbekjempelse. Det er en merkelig dreining i den rød-grønne politikken når det er KrFs Høybråten som ser ut til å få rett i forhold til regjeringens såkalte fattigdomsbekjempelse.

Det er en sannhet at antallet arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere har blitt redusert betraktelig i det siste året, men det er nå slik at de som nå står igjen i disse køene ofte har en mye lengre vei tilbake til arbeidslivet enn de som nå har forlatt disse køene, om de skal tilbake i ordinært arbeid i det hele tatt da. Mange av de som nå står i køene har en helsetilstand, som gjør at de ikke skal ut i arbeidslivet i det hele tatt.

Disse skal nå leve på de lave livsoppholdssatsene nå regjeringen foreslår ovenfor kommunene. Det gjenstår å se om kommunene vil øke satsene slik regjeringen vil at de skal gjøre. Erfaringsmessig er det mange kommuner som ikke kommer til gjøre det.

Det er med beklagelse jeg må konstatere at regjeringen fullstendig mangler troverdighet i sosialpolitikken når de fører en politikk som skaper stadig økte forskjeller mellom de som har minst og det store flertallet.