Lov og ordenpartiet (FrP) tatt med buksene nede!

Når dette partiet kan kreve at andre politikkere og partier skal legge alle kort på bordet når det gjelder "snusk og fanteri" da er de i sitt virkelige ess.

Nå når det er lov og ordenpartiet som selv granskes og er kommet i skattemyndighetenes søelys, da skal resultatet holdes hemmelig. Det gjelder tydeligvis andre regler for de selv enn det de krever av de andre.

Det at det nå viser seg at de har utbetalt 2,7 mill. (tallet er fra FrPs egen mail) i lønn til deres egne stortingsrepresentanter og koner for at disse kan dra på "heisaturer" sammen, er ikke noe offentligheten har noe med tydeligvis. Kanskje det var et visst faglig inhold på turen for representantene?
Men, moral rundt bruk av offentlige midler sto nok ikke på agendaen.

Egentlig kan det se ut som om at skattemoral er et fremmedord både blandt tillitsvalgt i Høyre og i FrP. I denne valgkampen har altså den tidligere ordføreren i Oslo fra Høyre måttet gå av pga skattesnusk og nå er det altså FrP som har drevet med denne øvelsen.

Det er nesten ikke så en kan tro det en ser, men FrP har jo i denne saken ufrivillig, i vanvare, sendt ut en pressemelding som bekrefter at det "mangler" 2,7 millioner kroner i deres regnskaper!
FrP mener selfølgelig at offentligheten ikke har noe med å få innsyn i dette fordi det vil ramme Kong Carl og resten av hans lakeier og løperjenter/-gutter.

Hvem er det som skriker høyest når en eller annen blir tatt for å få utbetalt trygd eller sosialhjelp urettmessig? Jo det er FrP!Økonomisk kriminalitet forsvarer jeg ikke, men jeg kan faktisk ha større forståelse for at en med dårlig økonomi forsøker seg på noe snusk - men, FrP representantene på stortinget kan ikke skylde på det heller!

Med sine handlinger nå er faktisk FrP den største bidragsyteren til å fyre opp under politikerforakt, senke skattemoralen blant folk flest og ikke minst vanære Stortinget. Ikke minst fordi Kong Carl også er visepresident på Stortinget.

Det kan da ikke være mulig å stemme på FrP etter dette!

Dette er en beskrivelse av forskjells-Oslo

Innen Oslos grenser finner du de største forskjellene i landet. Her bor den største andelen millionærer, samtidig som Oslo har den største andelen fattige. Her finner du også det største mangfoldet av ulike grupper fattige. Oslo er også en delt by, med store levekårsforskjeller mellom øst og vest.

Bakgrunn
Andelen uføretrygdede er nesten dobbelt så høy i drabantbyene (8,5 %) som i vest (4,6 %). (Faforapport 2007:05). Konsentrasjonen av folk med dårlige levevilkår i indre øst er ikke lenger like entydig. Med satsingen på indre øst fikk flere bedre priser for boligene sine og kunne flytte til større leiligheter i drabantbyene. Det har ført til dårligere statistikk i disse bydelene, men menneskene som har flyttet har fått det bedre. Derfor ble den nye Fafo-rapporten om levevilkår i Oslo hetende: Levevilkår på vandring.

For Oslos del går den økonomiske fattigdomsgrensen ved 90.000 kroner (se Fafo 2007:5:18), og dermed faller ca. 40.000 personer inn under denne kategorien. 6 av 10 norske Oslo-borgere mener at det er for mye fattigdom i byen, i følge den samme undersøkelsen. Det er et tegn på at ikke alt er som det skal være i denne byen. 20.000 mennesker mellom 25-55 år har vært helt utenfor arbeidslivet de siste 5 årene og kvinnelige innvandrere er mest utsatt for lav sysselsetting og dårlig helse.

Omkring 8,3 % av Oslos befolkning defineres altså som fattige. Det er over dobbelt så høy andel fattige i Oslo som i Norge for øvrig (3,3 % fattige), inkludert øvrige storbyer (3,7 %). Det er stor forskjell mellom ulike deler av Oslo: indre øst (14,2 % fattige) og sentrum (20,6 %) står i skarp kontrast til ytre vest (5 %) (SSB 2005).

Ulikhetene i byen er store. I øvre del av Groruddalen har gjennomsnittlig arbeidstaker rundt 200.000 kroner etter skatt i arbeidsinntekt. I ytre vest er den samme summen 306.000 kroner. Forskjellen er ikke så mye, men når du ser på kapitalinntektene har folk i gjennomsnitt noen tusen i Groruddalen, mens den samme summen i Oslo vest er 150.000 kroner. Satt på spissen tjener folk i vest nesten like mye på å ikke arbeide, som det folk i øst gjør på å arbeide (Fafo 2007:5).

Innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land er sterkt overrepresentert blant de fattige. Den høye andelen ikke-vestlige innvandrere i Oslo med dårlig arbeidsmarkedstilknytting, er en sentral forklaring på den høye andelen fattige i hovedstaden. Dessuten er andelen enslige, enslige forsørgere og unge voksne i etableringsfasen svært høy i Oslo sammenliknet med landet for øvrig. Disse gruppene er overrepresentert blant de fattige.

Kommuner som har særskilt fokus på - eller handlingsplaner for - fattigdomsbekjempelse, kan påvise nedgang i sosialbudsjettene. Byrådet har nå lagt frem en aktiviseringsmelding, som de mener er et passende begrep for å få ned fattigdommen i byen. Før bystyret har behandlet saken, fremstår denne meldingen som lite konkret, og det er lite nytt der. Det ventes også en boligmelding til høsten. Når vi vet at muligheten for å bo skikkelig er det aller viktigste for mange fattige, blir den meldingen vel så viktig.

Fattige er en stor og ulik gruppe. Det kan være rusmisbrukere som bor på gata, eller alenemoren som ikke har råd til varme middager. Begge er fattige, men har ulik behov for oppfølging, i tillegg til gode universelle velferdsordninger.

Arbeiderpartiet har et bedre forslag!
Boligprisene i Oslo er høye sett i forhold til resten av landet. Det å bo rimelig i egen bolig er helt avgjørende for personer som vil klare seg selv. Arbeiderpartiet er derfor mot den usosiale boligpolitikken H/F byrådet fører i Oslo. Vi ønsker bl.a. å gå bort fra markedsleie og gjeninnføre kostnadsdekkende leie i kommunale boliger. Slik det er nå må mange som før klarte seg helt fint søke om boligstøtte hos stat eller kommune, og dermed blir klienter mot sin vilje. Ikke bare gir det usikkerhet blant søkerne for om de har råd til å bo i egen leilighet, men det er også dyrt og byråkratisk for kommunen. Alle er tjent med at ordningen gjøres om. Når det er over 30 % avslag på søknad om startlån, må det vurderes om ordningen fungerer hensiktsmessig.

For å unngå at fattigdom rammer barn og ekskluderer dem fra sosiale fellesskap trengs det flere sosiale boliger, sosialhjelpssatser det går an å leve et verdig liv med, fjerning av avkortingen av barnetrygden mot sosialhjelpen, rimelig SFO og en god og gratis skole, gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer, samt kultur og fritidstilbud uten egenandeler.

Byrådet i Oslo øker stadig utgiftene for de dårligst stilte, som dermed får de høyeste "skatteøkningene". Økning i SFO-takstene og økt egenbetaling i barnehage for de med lavest inntekt, vil ramme en småbarnsfamilie med flere barn i barnehage/ SFO hardt. En eldre eller funksjonshemmet som er avhengig av flere offentlige tjenester, for eksempel TT + trygghetsalarm får ca kr 4300,- i økte utgifter i 2006.

Mer informasjon Bråthen, Djuve, Dølvik, Hågen, Hernes, Nielsen (2007): Levekår på vandring - Velstand og marginaliering i Oslo. Fafo-rapport 2007:05. SSB juni 2005: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-06-16-01.html

Regjeringens Fattigdomsbekjempelse fremstår som pinglete!

På Fattigdomshøringen i Oslo den 24. august understreket arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP) at regjeringen hadde planlagt en fattigdomshøring i år. Den 20. november skal den avholdes.
Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) lar tvilen komme statsråden til gode og vil i den forbindelse bare påpeke følgende:
Høringen er da med andre ord planlagt holdt etter at valget er over og statsbudsjettet er eller langt på vei er vedtatt når høringen avholdes. Det er med andre ord ikke mulig å gjøre noen store endringer i forhold til de fattige i Norge i budsjettet for 2008 etter at høringen er gjennomført. Sikkert beleilig for regjeringen det, men utsiktene for de fattige og andre økonomisk/rettslig vanskeligstilte blir nødvendigvis ikke noe lysere på denne måten.

Både han og finansminister Kristin Halvorsen (SV) understreket at de hadde gjort mye for de fattige her i landet også i år.
Regjeringen har gjennomført:

1. et godt trygdeoppgjør, første gang økningen av trygden ble på mer enn pristigningen.
   Trygdeoppgjøret kan nok presenteres som veldig positivt, men når en vet at trygden er blitt underregulert i forhold til pris- og inntektsutviklingen siden den ble innført så blir det lite å skryte av.
   


2. økt den veiledende satsen for økonomisk stønad til livsopphold, også denne satsen har økt mer enn prisstigningen
   Denne satsen følges ikke i alle kommuner og er slik den er utformet, som en veiledende sats egentlig lite verdt for den enkelte sosialhjelpsmottaker.
   


3. startet ”utrullingen” av NAV-kontorene
   Dette kan nok være positivt for de brukerne i de kommunene som har fått et slikt kontor. Samtidig er dette faktisk med å lage ulikheter både servicemessig, økonomisk og rettslig, for brukerne i de kommunene som ikke har fått et slikt kontor enda. NAV-reformen er ikke gjennomført før i 2009/2010, slik at reformen og de positive lovendringene som er gjort gjeldene for NAV ikke gjelder over hele landet før ”utrullingen” er gjennomført.
   


4. foreslått for Stortinget at det skal innføres kvalifiseringskontrakter, som vil gi brukerne en utbetaling på kr 133.000 pr år, utgjør kr 11 083,33 pr mnd brutto
   Kvalifiseringskontraktene kan være et positivt bidrag til den enkelte økonomisk vanskeligtilte bruker, forutsatt at denne ikke bor i sentrale strøk av landet med høye husleier osv. En enslig som f.eks. bor i Oslo og leier en enkel hybel med markedets husleie/strøm/varme vil måtte søke om supplerende sosialhjelp for ikke å få dårligere økonomi enn før han tegnet kontrakt.
   


5. arbeidsledigheten blant alle grupper er gått kreftig ned også for langtidsarbeidsledige og innvandrere
   Arbeidsledigheten har gått ned, det er bra og regjeringen skal selvfølgelig ha noe av æren for dette. Samtidig er det slik at det er økt kjøpekraft blant folk flest etter gode lønnsoppgjør som igjen øker etterspørselen etter varer og tjenester som bidrar til dette. I bestefall så er det partene i arbeidslivet og særlig arbeidstakerorganisasjonene som i hovedsak skal ha æren for dette.
   


6. økt minstefradaget på skatten
   Økt minstefradraget på skatten, det vil i bestefall løfte noen av de som ligger i ”gråsonen” mellom det å ikke være definert som fattig og det å være fattig. Samtidig er det med å øke forskjellene mellom ”rike” og fattige he ri landet. En sosialklient betaler ikke skatt og får heller ikke pensjonspoeng.
   


7. betydelig økning av overføringene til kommunene fra staten, bidrar til betydelig bedre kommuneøkonomi
   Økte overføringer til kommunene har ikke slått ut i bedre forhold for de fattige i den enkelte kommune. Slik dette har slått ut i kommunene så har det i stor grad gått med til alt annet i kommunen, men ikke i økte sosialhjelpssatser.
   


8. redusert gebyret når det gjelder tvangsinndrivelse hos namsfogden
   En reduksjon av gebyret for tvangsinndrivelse hos namsfogden er bra, men fortsatt er det tross alt få saker, selv om det er alt for mange, som havner der i forhold til det antall saker som havner hos inkassofirmaene og i forliksrådene. Skal det virkelig gjøres noe for de som havner i dette uføret, må en redusere inkassosalærene som regjeringen økte i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Konkret kan jo regjeringen foreslå at inkassofirmaene ikke har anledning til å ta mer enn for eksempel kr 290,- pr sak, slik er reglene i Sverige og det burde være mulig å gjennomføre dette her i landet også.
   


9. avklaringer for den enkelte må gjøres raskere enn i dag, slik at en sosialhjelpsmottaker kommer raskere over på en trygdeordning som gir den enkelte en forutsigbar inntektssituasjon raskest mulig
   Raskere avklaring er bra, men det å sette folk på midlertidig uføretrygd er ikke en varig forutsigbar inntektssituasjon. Det er helt avgjørende å få avklart den enkeltes situasjon på en skikkelig og ordentlig måte, men det er ingen grunn til å gi folk en midlertidig trygdeordning etter at de ofte har gått i gjennom en langtidssykemelding, rehabilitering og attføring. Alle disse ordningene er jo av en midlertidig karakter, hvorfor er det da nødvendig å sende folk over i en ny midlertidig tilværelse?
   Dersom NAV ikke har klart å avklare situasjonen til den enkelte bruker gjennom de tre ovennevnte ordningene, så er de nok ikke i stand til det i løpet av en periode med midlertidig uføretrygd heller.

Videre skal regjeringen se på:

• muligheten til å få hevet de laveste trygdene
  Øke de laveste trygdene, det er ikke noe for tidlig med tanke på at trygdene har blitt underregulert omtrent siden de ble innført.
  


• evaluere sosialhjelpsordningen
  Regjeringen har blitt tvunget til å evaluere sosialhjelpsordningen etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet fik et brev fra Sivilombudsmannen. Der han etter henvendelse fra Fagforbundet, Juss-Buss og brukerorganisasjonen Fattig-Norge så det nødvendig å rette en forespørsel til departementet om hvorfor det var forskjellige satser og forskjell på rettsikkerheten til den enkelt bruker på sosialkontorene fra kommune til kommune.
  
  Jeg synes det er mildest talt underlig at departementet ikke har reagert på dette, når de fattiges organisasjoner og de ansattes organisasjoner har påpekt disse skjevhetene minst i de siste 10-15 år?
  Men, for all del det er bra at departementet nå tar skjea i en annen hånd og tilsynelatende vil gå igjennom materien og rette opp de skjevhetene som er blitt laget ute i kommunene.
  Nettopp det at kommunenes selvråderett skal veie tyngre enn den enkelte brukers rettsikkerhet er hovedproblemet i denne forbindelse. Det mest fornuftige hadde vært å la sosialhjelpen bli et statlig ansvar fullt og helt. Da kunne også de ansatte benyttet sin sosialfaglige utdannelse/kompetanse i forhold til brukerne på en mye mer aktiv måte enn det som er tilfellet i dag, noe alle parter ville tjent på.
  


• Vurdere et statlig råd/sekretariat for fattigdomsbekjempelse, etter mønster av det statlige Eldreråd og lignende
  Dette er et spennende forslag, men det må ikke bli et nytt sandpåstrøingsorgan i forhold til de lovnadene regjeringen har kommet med i Soria-Moria erklæringen:

Fattigdommen skal avskaffes
• Helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom
• Rett til velferdskontrakter – målsetting om arbeid, opplæring,
behandlingstilbud el.lign
• Heving av barnetillegg i sosial- og trygdeytelser
• Bedring av bostøtte til barnefamilier
• Bedre samordning – ny arbeids- og velferdsetat
• Mer offensiv sosial boligpolitikk
(Er hentet fra regjeringens egen presentasjon av Soria-Moria erklæringen.)

Gjennom denne erklæringen så er det ikke tvil om at regjeringen skapte høye forventninger blant de økonomisk og rettslig vanskeligstilte her i landet. Nå når 2 år av regjeringsperioden er gjennomført så er det forsiktig sakt at tvilen har begynt å spre seg i disse gruppene – og det kan vel ikke overraske noen?

Så langt er Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) av den oppfatning at den rødgrønne regjeringen ikke har innfridd sine løfter og vi har vanskelig for å se at de legger samme kraft og handling i kampen mot fattigdommen i Norge og sammenlignet med den kraft og handling de har lagt i forhold til full barnehageutbygging og det de nå legger i eldreomsorgen, som også er helt nødvendig, så blir fattigdomsbekjempelsen fra regjeringen pinglete!

Samtidig er det slik at tross alt fremstår den rødgrønne regjeringen som mest troverdig i kampen mot fattigdommen her i landet – de skal bli målt på dette ved neste stortingsvalg.

Regjeringen vil nå arrangere en fattigdomshøring, men ikke før etter valget!

I dag har Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sendt ut en kort pressemelding med denne ordlyden:

"Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen inviterer til fattigdomshøring 20. november som ledd i dialogen med organisasjonene. Statsråden ønsker blant annet å drøfte hvordan brukernes erfaringer kan trekkes inn i departementets videre arbeid på fattigdomsområdet."

Jeg skal ikke påstå at de blogg-postene jeg har hatt på Dagbladet.no har vært den utløsende faktor for at statsråden nå har endret mening, men vi kan jo håpe på at vi har gitt viktige bidrag til beslutningen. Debatten i forbindelse med disse postene har vist at forholdene fortsatt ikke er gode for de det gjelder, for å si det mildt.Som leder i Arbeidssøkerforbundet i Norge vil jeg igjen takke alle debattantene for deres bidrag og Dagbladet.no for at dere har latt blogg-posten ligge så lenge på forsiden.

Flere blogger om temaet:
Regjeringen vil ikke arrangere en fattigdomshøring i år!
Sosialhjelpen skal vurderes av statsråd Bjarne Håkon Hanssen

Hvor ble det av null-toleransen?

Høyre i Oslo snakker om nulltoleranse i alle sammenhenger, når det gjelder tigging, når rusmisbrukere når de samler seg i Skippergata, tagging og kriminalitet generelt. Da skal til og med straffereaksjoner komme raskt og uforsonlig selv om vedkommende både angrer og ber om tilgivelse. Det er etter de siste dagers hendelser kun fattige og andre ”mislykkede” samfunnsborgere det skal være nulltoleranse for.

Er det en gammel skipsreder, gammel stortingsrepresentant, gammel statsråd og nåværende ordfører i Oslo og representerer partiet Høyre så skal det selvfølgelig vises ”storsinn”, spesielt når vedkommende til og med sier at han har gjort noe dumt og at han nå vil gjøre opp for seg.
Det forhold at han har gjort noe som i annen sammenheng betegnes som økonomisk kriminalitet og som Stortinget har prioritert høyt at skal straffes hardt – så mener Oslo Høyre med byrådsleder Lae (H) i spissen at denne for byen fremste tillitsvalgte kan fortsette som ordfører som om ingenting har hendt. Begrunnelsen for det er at han har gjort en fremragende jobb for Oslo kommune i den tiden han har vært ordfører.

Høyre mener altså at når en har stjålet midler fra felleskassa til Oslo, og det er over 10 år siden, så skal vedkommende kunne fortsette i et slikt fremtredende verv som om ingenting har hendt!

Dersom du som selvstendig næringsdrivende i restaurantbransjen, kjører drosje eller annet og har unndratt seg skatteinnbetalinger, momsinnbetalinger, mottatt sosialhjelp eller sykepenger når en har jobbet så mener alle at disse skal straffeforfølges – det er ikke uenig i.

Men er du ordfører fra Høyre så skal du kunne fortsette som det selv om du har hatt en hemmelig bankkonto i Sveits og undra deg skattelegging!
Det er bare noen uker siden byrådsleder Lae (H) sto frem i media og beklaget seg over at politiet ikke etterforsket saker som de anmeldte når for eksempel drosjesjåfører for at de hadde mottatt sosialhjelp og/eller sykepenger urettmessig, noe jeg også mener er uheldig for å si det mildt.

Selv om det rent teknisk er slik at han ikke kan straffes for dette så gjorde han dette når han satt i en fremtredene posisjon for folket etter valg, som Høyres representant. Ikke bare var han stortingsrepresentant, men han satt også i finanskomiteen på Stortinget.

Ordføreren er og blir en skattesnyter.

At byrådsleder Lae (H) og Høyre ikke legger sterkere press på ordføreren for å få han til å gå av nå før valget er egentlig ganske utrolig. Det må være forferdelig for partimedlemmene til Høyre å drive valgkampen for sitt parti etter dette.

På en annen side er det taktisk klokt av FrPs varaordfører og si at det ikke er nødvendig at ordføreren trekker seg. FrP er selvfølgelig klar over at ordføreren fra Høyre vil bli stekt i sitt eget fett helt fram til valgdagen om han ikke trekker seg nå. Pressen vil jo fortsette å grave i alle forhold rundt ordføreren framover og på neste bystyremøte i Oslo så kommer misstillitsforslaget opp til behandling.

Noe som vil medføre en ny spissrotgang for ordføreren både i bystyret og i media.

Dette har selvfølgelig FrP forstått og de satser på at de vil hente inn de Høyrevelgerne som nå føler at de ikke lenger kan stemme Høyre etter disse avsløringene.

Da er det mer hederlig slik AP, SV og RV vil gjøre det, de ber om at ordføreren trekker seg fra vervet øyeblikkelig. Dette gjør de selvfølgelig pga det ordføreren har gjort, for å redde tilliten til framtidens ordførere og for at folk flest skal ha tillit til byens politikere.

Helt til slutt, Høyre må ha en underlig praksis når de velger seg ordførerkandidater, Albert Nordengen måtte gå etter å ha bli innblandet i en habilitetssak, nåværende ordfører Per Ditlev Simonsen bør gå av pga skattebedrageri og den påtroppende ordførerkandidaten Fabian Stang bader naken i en rikmannsbursdag. Jeg bare undres på hvordan utvelgelsen forgår i det partiet?

Nei, dette forfallet blant byens politikere må opphøre og vi kan jo starte med å hindre at Høyres kandidater ikke får våre stemmer ved årets valg, FrP som også forsvarer den avgående ordføreren bør også bli spart for å få oslofolks stemmer.

KrF og Venstre har sørget for at Høyre/FrP – byrådet har fått flertall i bystyret og det regjerer med deres aktive støtte og en stemme til disse to partiene er en stemme for dette byrådet.

Min oppfordring er at vi her i Oslo sørger for et nytt flertall i Oslo ved å stemme AP ved valget.

Regjeringen vil ikke arrangere en fattigdomshøring i år!

Jeg undres virkelig på hvorfor den sittende regjeringen ikke arrangerer en slik fattigdomshøring i år. Det kan ikke forstås annerledes enn at den ikke vil ha dette som et tema i den pågående valgkampen, da blir både de og velgerne klar over at de ikke har gjort nok i kampen mot fattigdom i Norge!

Den bloggposten jeg har hatt liggende ute på Dagbladet.no viser jo at lite, om noe, har endret seg for de vanskeligsts stilte her i landet, les mer her. Dette er ikke det regjeringen skrev og lovet i sin Soria-Moria erklæring nå de tiltrådte for 2 år siden, da skrev de at fattigdommen skulle bekjempes – og det må bety at den skal fjernes!

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er overrasket og skuffet over at regjeringen i år tar sjansen på å ikke avholde den årlige fattigdomshøringen med brukerorganisasjonene i Norge. Regjeringen kan da ikke mene at den påbegynte NAV-reformen er tilstrekkelig til å bekjempe fattigdommen her til lands. Det kommer fram i de kommentarene som er lagt inn i blogg-posten at der NAV-kontor er opprettet nødvendigvis ikke har bedret situasjonen for sosialklientene og andre fattige. Det kommer også fram at egenandeler på helsetjenester og medisiner er med på å knekke mange mennesker både økonomisk og psykisk og på denne måten sørge for at mange mennesker faktisk opplever at de får en forverret livssituasjon med den sittende regjeringen.
Vi har fått tatt del i hvordan en som skal begynne på skolen i dag, ikke kan se hvordan de skal få middag på bordet i lang tid framover pga utgiftene i forbindelse med skolestarten på videregående skole.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) er klar over at sosialtjenesten fortsatt er et kommunalt ansvar, dessverre, i den samme blogg-postens kommentarer kommer det også klart fram at kommunene ikke setter nok ressurser inn i denne kampen. Dette til tross for at de har fått økte overføringer fra regjeringen av såkalte fri midler og økt skatteingang pga at antallet arbeidsledige gått ned.

Den 24. august arrangeres det en alternativ fattigdomshøring på Youngstorget i Oslo og Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) forventer at regjeringen er meget lydhøre når det gjelder det som kommer fram der. Det som er svakheten ved denne høringen er at det er gitt lite rom for brukerorganisasjoner og fattige til å komme til ordet, etter programmet, men denne høringen er tross alt bedre enn mangel på en høring.

Regjeringen må levere varene også på dette området, med samme styrke og intensitet som det de har lagt i gjennomføringen av barnehageutbyggingen – det forventer velgerne!

Sosialhjelpen skal vurderes av statsråd Bjarne Håkon Hanssen

Sosialhjelpsmottakerne i Norge bør sitte og vente i spenning på den nye gjennomgangen av sosialtjenesten her i landet. Samtidig er det slik at de gruppene bør være forsiktige med å spenne forventningene for høyt, erfaringene de har høstet med skiftende regjeringer tilsier det.
Det at det var Sivilombudsmannen som satte fart i statsrådens gjennomgang denne gangen og sivilombudsmannen gjorde sin henvendelse etter en henvendelse fra Fagforbundet, Juss-Buss og Fattig-Norge i fellesskap.

Det er overraskende at det er Sivilombudsmannen som klarer å sette fart i denne gjennomgangen, det er tross alt har brukerorganisasjonene påpekt de samme forhold som Sivilombudsmannen har gjort i en årrekke.
Jeg har arbeidet med disse spørsmålene siden midt på 90-tallet og vet at brukerorganisasjonene har påpekt manglende rettsikkerhet og forskjellene i livsoppholdssatsene siden den gang. De har sikkert påpekt disse urimelighetene før det også, uten at noe vesentlig har blitt gjort for å endre på dette.

Joda det er produsert masse byråkratisk papir vedrørende disse sakene, det har nok til dels vært nødvendig, men ….

Vi fikk for eksempel det som ble kalt ”Fattigdomsmeldingen” og den var viktig for om ikke annet så fastslo den at det fantes fattige og økonomisk vanskeligstilte i Norge, vi har fått statens veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold.

Det var Ap som kom med denne halvveis innrømmelsen om at det var for store forskjeller mellom kommunene når det gjaldt denne satsen og de ble presset til å innføre dette etter et massivt krav fra bl.a. alle brukerorganisasjonene innenfor feltet. Dette kunne brukerorganisasjonene betegne som en halv seier i forhold til kravet om en lik sats over hele landet.

Etter dette er satsen blitt økt flere ganger og det er bra, men fortsatt er det mange kommuner som har satt sine satser til livsopphold lavere enn den gjeldene veiledende satsen, noen kommuner ligger også over – noe brukerorganisasjonene selvfølgelig er positive til.

Videre har vi fått NAV-reformen, som skal være den reformen som virkelig skal drive fram politikernes såkalte arbeidslinje. Alle skal yte før de kan kreve noe tilbake, her skal restarbeidsevne (et forferdelig ord) osv. kartlegges hos den enkelte og vedkommende skal sendes ut i arbeidslivet igjen.

Dette er sikkert godt ment fra politikernes side, men de har vanskelig for å forstå at det sjelden er manglende vilje hos den enkelte mottaker av offentlige stønader/trygder til å komme seg ut i arbeidslivet igjen. En undersøkelse for en del år siden blant dagpengemottakere (mottakere av arbeidsledighetstrygd) viste at 98 % av de som mottok denne stønaden ville ut i arbeid uansett størrelsen på stønaden.
Som regel stanses dette fordi arbeidsgivere ikke ansetter disse menneskene, fordi arbeidsgiverne ønsker seg ansatte som kan yte 100 % eller aller helst mer i ansettelsesforholdet.

Noe helt annet er at skal denne arbeidslinja fungere, så må det opprettes minimum 300 000 nye arbeidsplasser her i landet. Dette selv om det etter sigende skal mangle arbeidskraft her i landet.
Mange av de som i dag er sendt ut av arbeidsmarkedet av en eller annen årsak, innehar både etterspurt kompetanse og erfaring som de aldri får vist fram – ganske utrolig.

Statsråd Hanssen skal også vurdere rettsikkerheten til sosialhjelpsmottakeren over det ganske land og det er mildt sagt ikke noe for tidlig.

Dagens ordning med at det er fylkesmannen som er klageinstans når det gjelder vedtak foretatt av sosialtjenesten har vist seg å ikke holde mål. Årsaken er nok ikke manglende vilje hos fylkesmannen, men han kan bare endre vedtak fattet i en kommune dersom det fremstår som åpenbart urimelig.

Egentlig oppfatter brukerne og brukerorganisasjonene klageretten som illusorisk. Flere brukerorganisasjoner, der i blant Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO), sa i sine høringsuttalelser om NAV-reformen at dagens Trygderett burde endres til å bli en Velferdsrett. Dette er den siste rettsinstans i Norge som det er ”gratis” å få brakt en sak inn for.

Statsråden skriver i sitt brev til Sivilombudsmannen at den enkelte bruker kan bringe sin sak inn for det ordinære rettsapparatet. Det er riktig, men er en satt ut økonomisk så har en ikke økonomi til å gå til et slikt skritt.

Dagens fri rettshjelpsordning fungerer dårlig i disse sakene, det ser en jo fordi det er ytterst få slike saker som blir brakt inn for rettsapparatet av brukere.

Men, for all del det er positivt at statsråd Bjarne Håkon Hanssen nå sier at han vil gjennomgå/evaluere alt dette.

Samtidig er det underlig at han ikke har fått med seg at brukerorganisasjonene i lang tid har påpekt disse forholdene. Det viser kanskje at det er langt mellom liv og lære også i departementet.

I forbindelse med NAV-reformen er det jo brukeren som skal settes i sentrum, gjelder ikke det i departementet også?

Hvordan kan brukerne og brukerorganisasjonen være trygge på at dette departementet er i stand til å få saksbehandlerne i NAV til å gjøre det, når statsråden selv tydeligvis ikke hører før Stortingets Sivilombudsmann tar opp sakene?

Helt til slutt, i nåværende regjerings Soria-Moria erklæring, er det gitt klart uttrykk for at fattigdom(men) i Norge skal fjernes – dette målet er ikke oppnådd, når skal regjeringen sette inn like kraftfulle virkemidler i forhold til dette på lik linje med satsingen på barnehageutbyggingen, skolene og eldreomsorgen?

Er ikke gruppen fattige viktige nok for regjeringen bestående av (AP, SV, SP) og statsråd Hanssen?

Jeg vil, på vegne av Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) sine medlemmer takke Fagforbundet, Juss-buss og Fattig-Norge for at de fikk Sivilombudsmannen til å reagere på saken og vi får håpe at det fører til forbedringer for disse gruppene!

Fortsatt tror jeg at dagens regjering er den som har størst mulighet til å gjøre noe betydelig på disse områdene, det er en flertallsregjering og de har dermed kraft nok til å kunne gjøre noe som monner!

Blir det rødgrønt flertall i flere kommuner her i landet ved høstens kommunevalg, bør det virkelig åpne seg gode muligheter – om de rødgrønne vil!

Oslo Venstre vil fortsette giftdeponeringen utenfor Malmøykalven

Angrer Venstre så mye på eget standpunkt når det gjelder giftdumpingen utenfor Malmøkalven at de er nødt til å lyve om andre partiers standpunkt?
Jeg gjør et unntak, jeg skal benytte meg av muligheten til å ”klippe inn” en blogg fra blogg-siden til Nordstrand Arbeiderparti. Der reiser lederen av Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn og kandidat til bydelsutvalget i Nordstrand bydel, Ørjan Johansen, spørsmålet om det er Venstres valgkampstrategi og lyve om sine politiske motstandere.

”I går, 13. august kl 14.15, var jeg på vei til et møte og tok veien om valgbodene på Karl Johan. Som engasjert motstander av giftdeponiet i Bunnefjorden ville jeg sjekke om partiene hadde nyansert sine standpunkter fra deponisaken var oppe til behandling i bystyret og fikk sitt flertall for dypvannsdeponering ved bl.a Høyre, Fremskrittpartiet og Venstres stemmer.
Ved de fleste bodene var de som representerte de politiske partiene temmelig åpne for å se forskjellige sider i deponisaken. De fleste mente faktisk at det var uheldig at deponeringen skjedde i byens nær- og friluftsområde. Selv folk fra Høyre og Frp mente at det kanskje hadde vært lurere å deponere giftslammet et annet sted hvis det hadde vært en opsjon tidligere.

Et unntak utmerket seg imidlertid; de to representantene som sto utenfor Venstres valgbod. Jeg har aldri trodd at representanter for et politisk parti ville finne på å lyve ”så det rant” om sine politiske motstandere, men det presterte de to uten å blunke. Jeg lurer på om Venstre i det hele tatt har hatt skolering av sine folk eller om det er bevisst valgstrategi; ”lyv så det renner – folk som spør sjekker aldri fakta likevel!”

Noen av påstandene om deponiet som ble presentert fra Venstreboden var følgende:

• Arbeiderpartiet stemte for deponiet i bystyret. Først da det ble en mediesak snudde AP til å bli motstander av giftdeponeringen


• Absolutt alle miljøvernorganisasjoner i Norge var for dypvannsdeponeringen som SFT hadde godkjent. Bellona, Neptun, Norges Naturvernforbund osv.


• Ingen politiske partier hadde i bystyret noensinne foreslått alternative deponeringssteder, f.eks landbaserte.


• Ingen politiske partier ville bruke Langøyene ved Holmestrand som deponeringssted fordi der skulle bare særdeles giftig avfall lagres.
  

I vinter fikk jeg en mail fra Nordstrand venstre der midler og mål foran årets valgkamp ble skissert. Bl.a skulle venstre på Nordstrand oppnå 12 % oppslutning i bydelen. Mailen var feilsendt til flere politiske motstandere. Langt de fleste på mailinglisten tilhørte faktisk andre partier. Hvis midlet for å oppnå 12 % er å lyve om andre partiers politikk, så velbekomme!

Jeg håper folk på Nordstrand og i byen for øvrig legger merke til Oslo Venstres standpunkt i deponisaken; de vil fortsette giftdumpingen, samtidig som de lyver om andres standpunkter i samme sak.

Vi i Simensbråten Ekeberg Arbeidersamfunn, Nordstrand Arbeiderparti og Oslo Arbeiderparti har kjempet mot giftdeponeringen fra dag 1 da Oslo Havn presenterte sine planer. Oslo Arbeiderparti har programfestet at giftdeponeringen skal stoppes hvis vi vinner valget. – For Arbeiderpartiet har deponiet ikke vært et mediejippo, men en alvorlig trussel mot vårt nærmiljø.”

Det er vanskelig ikke å være enig med BU-kandidaten fra Arbeiderpartiet i denne saken og ikke minst er det utilgivelig å stå på i en valgbod på Karl Johan i Oslo og ikke ha bedre kunnskap om en så viktig sak som giftdeponeringen utenfor Malmøykalven er for hele Oslos befolkning – ja egentlig for befolkningen langs hele Oslo-fjorden.

Kan ikke forstå Venstre på annen måte enn at de vil fortsette giftdeponeringen utenfor Malmøykalven - en nyttig avklaring tidlig i valgkampen - Venstre er intet miljøparti om det var noen som trodde det.

Les mer her og se at Venstres representanter ikke forteller sannheten i denne saken:
Dette mener Bellona
Dette mener Norges Miljøvernforbund
Dette mener Green Peace
Nei til giftdumping ved Malmøykalven
Redd Oslofjorden

FrP og Høyre ønsker å privatisere all eldreomsorg i Oslo kommune

I Dagsavisen den 14. august kunne vi lese bl.a. følgende i et intervju med FrPs ordførerkandidat Svenn Kristiansen:

Ifølge programmet for bystyreperioden 2007-2011 vil Oslo Fremskrittsparti redusere den kommunale innsatsen innen eldreomsorg til det minimale: Kommunen skal kun bestille, betale og drive kontroll av tjenester, mens alle sykehjem og omsorgsboliger skal drives og eies av private.

– Dette vil stimulere til økt konkurranse mellom private leverandører og økt kvalitet på tjenestene. Så kan vi i kommunen bestemme hvilken kvalitet vi selv ønsker å betale for. Du vet det finnes flere byer som har privatisert eldreomsorgen, og det har gått bra, sier Kristiansen.

– Hvilke byer snakker vi om?

– Nei, det husker jeg ikke, sier Kristiansen.

Underlig at han viser til eksempler og ikke kan fortelle oss hvilke byer dette gjelder – er det ikke hold i påstanden kanskje?

En oppfølger i Dagsavisen i dag får FrP støtte av byrådsleder Erling Lae som også sier at Høyre vil konkurranse utsette all eldreomsorg, også de sykehjemmene som ikke er konkurranseutsatt i dag.

Dette er viktige avklaringer for oss som velgere, får i anstendighetens nav legge til at KrF i Oslo sier bastant nei til en slik privatiserings bølge og at Venstre er skeptiske til dette.

Selvfølgelig er det ikke slik at kommunen får mer igjen for kronene ved en privatisering, ingen skal få meg til å tro at de private aktørene ikke skal tjene penger når de selger sine tjenester til kommunen. Da sier det seg selv at det er penger som blir borte, tas ut i fortjeneste, før tjenesten kommer fram til brukeren.

Det frie brukervalget Høyre og FrP snakker om er egentlig bare svada, de eldre kan jo ikke velge tjenester – de kan bare velge hvilken leverandør som skal levere tjenesten til dem.
Fortsatt er det slik at flertallet av pårørende ikke ønsker at bestemor skal settes ut på anbud og det bør de privatiseringsivrige partiene Høyre og FrP få merke ved at stemmesedlene deres blir liggende ubrukt i valglokalet nå ved kommunevalget!

Det sikreste valget for å hindre at bestemor blir satt ut på anbud er å stemme AP eller rødt ved årets kommunevalg!

Høyres leder Erna Solberg er på nett med sine egne

Erna Solberg vil gjerne gi inntrykk av at hun er en moderne og oppegående politiker, som gjerne vi komme i dialog med og få råd fra vanlige folk på nettet. Hun er ikke alene om det, men det er noe underlig at hun ikke tar sjansen på å vise fram de rådene hun får. Noen unntak er det, hun har lagt ut noen råd, for eksempel om å ikke sette alle utenfor arbeidslivet i en bås (Arne Idar Grandahl), Høyre må satse mer på veibygging (Hans Jacob Bønå) og en mener at Høyre børe bidra til at det blir stillet krav til elevene i skolen (Fredrik P.). Ingen overraskende råd til lederen av Høyre dette, Erna er nok enige i disse rådene.

Det som er overraskende er at disse rådene må regnes som råd fra tillitsvalgte internt i Høyre, det er altså ikke råd fra ”vanlige” folk på nettet. En journalist i Aftenposten har ”Googlet” disse navnene og har funnet fram til personene (les artikkelen her):
Fredrik P. er Fredrik Bjerke Punsvik – leder av Østfold Unge Høyre og ungdomskandidat på Høyres Østfold-liste ved valget. Arne Idar Grandal har i denne perioden sittet i Våler kommunestyre for Høyre og Hans Jacob Bønå er kommunestyrerepresentant for Høyre i Vadsø.Ingen av disse personene er altså ”vanlige” velgere, de har fremtredende tillitsverv for partiet Høyre på fylkes-/kommuneplan.

Jeg undres litt over at Høyres tillitsvalgte er nødt til å benytte en åpen internettside for å kunne komme fram med råd til sin partileder, men det har de tydeligvis ikke, siden de er nødt til å komme fram med sine råd på denne måten. Eller er det slik at partiet Høyre har laget sine egne råd på forhånd, for å være sikker på at de har noen ”gode” råde å vise fram på Ernas internett side?

Et generelt råd til alle de politiske partiene, ikke produser ”gode” råd som dere synes er passende – jeg skjønner at dere er uerfarne når det gjelder denne måten å presentere deres politikk på, men ikke fall for fristelsen i å la egne tillitsvalgt fremstå som vanlige velgere når de i virkeligheten er tillitsvalgte i partiet.
De må gjerne komme med råd slik som de tre jeg har nevnt i dette innlegget, men da må det opplyses om at de er tillitsvalgte. Internett er et fantastisk verktøy og det er enkelt for alle og enhver å gjøre det samme som journalisten i Aftenposten har gjort, søkeverktøyet Google er tilgjenglig for alle og det er fort gjort å sjekke bakgrunnen til enkeltpersoner – særlig om de har opptrådt offentlig tidligere i noen sammenheng.

Helt til slutt, slik at dere slipper og Google meg, jeg er medlem i Arbeiderpartiet, har hatt og har tillitsverv for partiet, er leder av Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) og har arbeidet med fattigdomspolitikk gjennom en årrekke.

Vil ikke Høyre i Oslo heve valgdeltakelsen ved kommunevalget?

Det er vanskelig å tolke Høyres reaksjon på forslaget fra Arbeiderpartiet i Valgstyret om at valget skulle gå over 2 dager og at kommunen skulle sende ut egen informasjon om valget. Disse forslagene ble avvist av det borgerlige flertallet, med begrunnelse om at valg over to dager ikke ville ha noen innvirkning på valgdeltakelsen og forslaget om å sende ut egen informasjon ble avvist med at det var andre kampanjer i forbindelse med valget.

Ordførerkandidat Nina Bachke (Ap) mener det har vært en generell skepsis mot informering fra den borgelige siden, det er både kostbart og tungvint. Hun mener det er fare på ferde når det er slike hensyn som veier tyngst. Dette sier hun til Dagsavisen i dag, les hele artikkelen her.

Ulik deltakelse
I Ullern bydel, der valgdeltakelsen lå på hele 82,9 prosent i siste stortingsvalg stemte 36,1 prosent på Høyre, og 19 prosent på Arbeiderpartiet. I Gamle Oslo lå valgdeltakelsen på 69 prosent, kun 10,7 prosent stemte på Høyre, og 34,5 prosent på Ap.

– Det er flere høyt utdannede i Høyre-bydelene, og statistikken viser tydelig hvem som lettest tar til seg den informasjonen som finnes. Det er et demokratisk problem, sier Bachke.
Det er ikke vanskelig å forstå at Bachke kan mistenke de borgerlige partiene for at de har en ”skjult agenda” i denne saken. Det er en kjent sak at det er Arbeiderpartiet som vinne r på en høy valgdeltakelse og de borgerlige taper tilsvarende.

Dersom det viser seg at valgdeltakelsen i Oslo synker ytterligere i Oslo ved dette valget, så er det en farefull utvikling og vi kan fort oppleve at kommunepolitikken mangler legitimitet i Oslo. Det kan føre til en farlig utvikling i Oslo ved at et stort antall av velgerne vil mene at bystyret osv. ikke representerer dem på noen måte. De vil kunne hevde at byrådet ikke informerte dem tilstrekelig om hvordan de skal kunne avgi stemmen sin og heller ikke at de visste at de var nødt til å ha med legitimasjon for å kunne avgi sin stemme.

Høyre vet at kunnskap er makt og ved å ikke dele på kunnskapen, så kan det medføre at de blir sittende med makten i Oslo – dette betyr at de andre partiene i bystyret er nødt til å ta på seg ansvaret for å informere hele byens befolkning! En formidabel oppgave, men de må lykkes for å få til et maktskifte i byen.

Jeg håper inderlig de lykkes!

Høyres fattigdomsbekjempelse har vi ikke råd til!

Høyre mener de satser stort på fattigdomsbekjempelse i disse dager. Tidligere har Erna Solberg lagt fram Høyres rapport ” Til kamp mot et nytt klassesamfunn - Fra forsørgelse til deltagelse!” der Høyre foreskriver at det må stilles større krav til deltakelse av de som i Høyres øyne befinner seg i ”Utenforskapet” og mottar en eller annen form for offentlig overføring i form av en trygd eller sosialhjelp.

Den 10. august kom Brit Andreassen, bystyrerepresentant i Oslo for Høyre og vararepresentant på Stortinget, med en oppfølging i en blogg her på VG-blogg.

Hun foreskriver skattelette for å få løst fattigdommen i Norge.

Mer enn 700.000 mennesker står utenfor arbeidslivet og mange av dem skal aldri tilbake til arbeidslivet – det må fortsatt være slik at det er legitimt å være for eksempel ha så dårlig helse at arbeidslivet ikke er rette sted for disse å oppholde seg.

Men la oss nå si at 350 000 personer, som ofte er satt utenfor arbeidslivet pga eieres og bedriftslederes stadige krav om høyere utbytte/inntjening, har fortsatt mye å tilføre av kompetanse og erfaring i arbeidslivet. En del av disse har behov for at forholdene på den enkelte arbeidsplass kanskje må legges spesielt til rette for dem. Når arbeidsgivere ikke legger til rette på arbeidsplassen så bryter de intensjonene til avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), noe både trygdesystemet (NAV-trygd) og Arbeidstilsynet burde reagere kraftig i forhold til og straffe arbeidsgivere som bryter med intensjonene i avtalen, forutsetter selvfølgelig at arbeidsgiveren har inngått en slik avtale.


Høyres Brit Andreassen er redd for at skattetrykket av næringslivet vil få de til å flagge ut til utlandet for å slippe unna skatten. Høyre mener altså at næringslivet og dets ledere ikke tjener nok her i landet, slik at de ikke klarer det ”enorme” skattetrykket de blir utsatt for her i landet.Er det ledere som konsernsjef Reiten, Rimi-Hagen og dets like Høyres Brit Andreassen er bekymret for?

Det er en ærlig sak å mene at disse lederne skattes for høyt, men å gi disse lederne skattelette kan ikke betegnes som fattigdomsbekjempelse. Disse lederne tenker tydeligvis kun på egen personlig vinning, det blir ikke flere arbeidsplasser av dette.

Dersom det er aksjeeierne Høyres Brit Andreassen er bekymret for så får hun si det klart. I den forbindelse vil jeg vise til et debattinnlegg i VG den 10. august ”Schizofren debatt” skrevet av Ole Gjems-Onstad , professor i skatterett, skriver at dagens skattesystem er urettferdig. Da i den betydning at en aksjeeier som investerer kr 100 000 i aksjer kan ta ut kr 3 500 skatteskattefritt i aksjeutbytte. Men dersom en aksjeeier investerer kr 10 millioner så kan han ta ut kr 350 000 skattefritt i året. Dette tilsvarer en god årslønn i Norge og burde jo være en akseptabel inntekt uten å yte noe i form av egen arbeidsinnsats eller yte noe tilbake til fellesskapet i form av å betale skatt.

Ole Gjems-Onstad skriver videre om null skatt:
”Men skal ikke de selskapene som betaler ut utbytte, først erlegge 28 % av overskuddet i skatt?Nei ofte ikke. Aksjegevinster og aksjeutbytte et selskap mottar fra andre selskaper, har som hovedregel 0 % skattesats. En del av dette må være slik for å unngå kjedebeskatning.Men Norge har her en uvanlig vidtgående nullsats for aksjeselskapers børsgevinster.For det superrike er regnestykket enkelt: 0 % skatt i selskapet på aksjegevinster + 0 % skatt på aksjeutbytte innenfor 3-4 % av investeringen = 0 % skatt”.

Når eierne ikke betaler skatt, så kan da ikke skattelette hindre at en bedrifts eiere eventuelt flagger ut til utlandet.

Høyres Brit Andreassen kan da ikke i fullt alvor mene at disse skal ha ytterligere skattelette?Igjen, en ærlig sak å mene det, men fattigdomsbekjempelse er det ikke.

Dette bidrar heller ikke til å få flere mennesker i arbeid – dersom disse aksjeeierne får ende mer skattelette? De tenker tydeligvis kun på egen personlig vinning, det blir ikke flere arbeidsplasser av dette.

Det kan jo være skatten til den alminnelige arbeidstaker Høyres Brit Andreassen mener skal senkes, noe som også er en ærlig sak å mene.

Men, det er nå slik at innslagspunktet for toppskatten heves jevnlig og minstefradraget for den enkelte heves også. Noe som selvfølgelig kommer alle som har en arbeidsinntekt til gode.

Samtidig er det slik at de som for eksempel kun har økonomisk sosialhjelp som eneste inntektskilde ikke betaler skatt og de får dermed ikke glede av slike justeringer i skattesystemet.

Konsekvensene av det Høyres Brit Andreassen skriver er at dersom arbeidstakere betaler mindre skatt, så kan bedriftseierne sette ned lønnen til de ansatte slik at dette i som blir lavere kostnader i lønnsutgifter for den enkelte bedrift. Noe som igjen vil øke bedriftenes overskudd – som igjen gir aksjeeierne enda større utbytte som de altså ikke betaler skatt av.

Er ærlig og mene dette også, men da bør hun si det klart.

Dette bidrar heller ikke til å få flere mennesker i arbeid – dersom disse aksjeeierne får ende mer skattelette? Også de tenker på personlig vinning, det blir ikke flere arbeidsplasser av dette.

I VG samme dag (10.august), kunne vi lese at Rimi-Hagens papirformue ble 2,7 milliarder kroner mindre verdt, det lider han tydeligvis stort over og han varsler at prisen på maten Orkla produserer, som du og jeg kjøper i butikkene, vil øke betraktelig framover. Bakgrunnen for at Orkla vil sette opp prisen på sine produkter til butikkene er at de ”bare” tjente 200 millioner kroner på å selge mat til butikkene i perioden april til juni. Det tilsvarer ca 67 millioner pr måned.Høyres Brit Andreassen kan gjerne synes synd på Rimi-Hagen og andre aksjeeiere i Orkla, men den prisøkningen Rimi-Hagen varsler kan ikke utjevnes ved hjelp av en generell skattelette, da vil Velferds-Norge bli rasert i løpet av kort tid.


Høyres Brit Andreassen kan hevde at en skattelette vil dempe arbeidstakernes lønnskrav i forbindelse med lønnsoppgjørene, men da må hun nok også bidra aktivt til å få fjernet den grådighetskulturen vi opplever at bedriftsledere og aksjeeiere i dag står som fremste eksponenter for.

Uansett så bidrar heller ikke dette til fattigdomsbekjempelse i Norge.

Etter min mening vil ikke skattelette bidra vesentlig til å avskaffe fattigdom i Norge, i bestefall vil det kunne bidra til å fjerne noen av de som i dag ligger i grenselandet mellom å klare seg på egen inntekt og å måtte søke om supplerende økonomisk sosialhjelp. Men, samtidig vil jo denne grensen bare bli løftet og de samme menneskene vil i praksis være i samme grenselandet.


Det er en del vesentlige forhold som etter min mening vil kunne bidra til å avdempe fattigdommen her i landet og det er:
De offentlige overføringene, trygder osv., til de som arbeidsmarkedet altså setter i Høyres ”utenforskap” må sikres et inntektsnivå av en slik størrelse at de ikke blir nødt til å oppsøke sosialkontoret for å søke om supplerende livsopphold.

Sosialhjelpssatsene må settes til et nivå som gjør det mulig for mottakeren å se framover og se muligheter til å komme seg t av denne situasjonen. Nivået i dag er så lavt at den som mottar den har ”fulldagsjobb” med å få økonomien til og ”gå rundt” og vedkommende mister raskt overskuddet som skal til for å se på muligheter framover.
Det er slik at det alltid vil være noen som ikke vil oppnå å få utbetalt en trygd eller lignende som blir nødt til å oppsøke sosialkontoret for å få økonomisk sosialhjelp til hele sitt livsopphold og da må den satsen kommunene skal utbetale være bestemt av staten, og som kommunene må følge, og den må være av en slik størrelse at mottakeren kan leve et anstendig liv i den perioden en oppbærer en slik støtte. Intensjonene i Lov om sosialetjenester må følges opp og en sosialhjelpsmottaker må kun motta slik sosialhjelp midlertidig inntil den enkeltes situasjon er avklart og andre tiltak kan begynne å virke.

Det er i dag alt for lett for arbeidsgivere å skyve arbeidstakere ut av aktivt arbeid og over i ordninger som medfører at det er det offentlige som overtar ansvaret for inntektssikringen for den enkelte gjennom forskjellige trygdeordninger. Disse utstøtelsesmekanismene benyttes både i det private næringslivet og i det offentlige. Disse mulighetene må endres slik at slik utkastelse av arbeidslivet mot den enkeltes ønske ikke blir mulig i samme grad som i dag.

Arbeidsgivere må ansette flere av de som i dag står uten arbeid og som ønsker seg tilbake til arbeidslivet. I denne gruppen finnes det både kompetanse og erfaring som arbeidsmarkedet absolutt har behov for.

Kanskje det ville være en idé å premiere arbeidsplasser/arbeidsgivere som arbeider aktivt med å tilrettelegge arbeidsplassen i henhold til IA-avtalen med redusert arbeidsgiveravgift for den arbeidstakeren de legger til rette for.

En slik reduksjon av arbeidsgiveravgiften kan for eksempel innrettes slik:
Klasse 1 er en reduksjon arbeidsgiveren får dersom de legger til rette for en arbeidstaker som er langtidssykemeldt i egen bedrift.

Klasse 2 er en reduksjon av arbeidsgiveravgiften dersom arbeidsgiveren legger forholdene til rette for ansetter en arbeidstaker som enten har vært utenfor arbeidsmarkedet pga et varig lyte, yrkeshemmet, ufør, eller annen trygd, lang tids arbeidsledig (over 26 uker) eller en sosialklient.

Mange av de personene som kommer inn i denne klassen har allerede en ”ryggsekk” med offentlige midler som de allerede får fra det offentlige som inntektssikring, mulig disse midlene burde gå til arbeidsgiveren som et lønnstilskudd i en periode etter ansettelsen. Motytelsen fra arbeidsgiveren kan være at de forplikter seg til å ansette vedkommende for samme tidsrom han mottar reduksjon av arbeidsgiveravgiften/lønnstilskudd. Lønnstilskuddsordningen fungerer i dag og er muligens det arbeidsmarkedstiltaket som fungerer best.

Arbeidsmarkedstiltakene (AMO-tiltak/AMO-kurs) må innrettes på en slik måte at den som går inn i dem har behov for det han blir tilført av formell kompetanse/erfaring som vedkommende har mulighet til å konkurrere seg inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Slik mange AMO-tiltak har vært innrettet i dag, så virker det som om at tiltakene kun har blitt gjennomført fordi at systemet skal kunne fremstå som effektive og vellykkede. Hvor mange som har fått truckfører-bevis, datakort-kurs, lafte-kurs osv. er det vel knapt tall på, ei heller noe tall på hvor mange av disse som kom ut i arbeid etter gjennomført AMO-kurs.

Etter NAV-reformen er det håp om at systemhensynene kommer mer i bakgrunn, i.o.m. at reformen legger opp til at slike tiltak skal utformes i nært samarbeid med den enkelte bruker og at de skal være et element i den enkeltes helhetlige plan for å kunne tilbake til arbeidslivet – om det er det som er målsettingen. Men ingenting av dette er formålstjenelig om ikke arbeidsgivere er villige til å ansette disse menneskene i etterkant.

Det må igjen satses stort på en sosial boligbygging, med et strengt regulert prisnivå, for eksempel finansiert gjennom husbanken. Vesentlig er det da at fellesskapets investeringer blir værende i boligen. Det sikreste i forhold til å beholde investeringene i denne forbindelse i boligene er muligens å bygge utleieboliger slik de har gjort og gjør i Sverige. For nye grupper av befolkningen som skal etablere seg i boligmarkedet ble frislippet av boligprisene under regjeringen Willoch en katastrofe.

Jeg innser at det ikke er mulig å regulere det ”gamle” boligmarkedet, men det må etter min mening etableres et nytt boligmarked der prisene osv. er kraftig regulert.

Et slikt regulert boligmarked kan også gjøre det lettere å sikre en større mobilitet i arbeidsmarkedet, noe som i dag er en nødvendighet ettersom arbeidsmarkedet endrer seg og det er en betingelse for bl.a. å få utbetalt dagpenger (arbeidsledighetstrygd).

Uansett er det ingen som kan fungere på andre områder i livet uten at de har skikkelige og trygge boliger – da er det ikke tilstrekkelig å tildele vedkommende en hospitsplass, slik det ofte gjøres i dag. Mange leverandører av hospitsplasser har riktignok endret navnet på hospitset sitt til noe annet, men ”innholdet” er ikke blitt endret.

Det er behov for et bredt spekter av boliger til de forskjellige gruppene av boligtrengende, til familier, enslig, psykisk syke, rusmiddelbrukere og ikke minst tidligere rusmiddelmisbrukere.

Mange i disse gruppene har spesielle behov i og rundt boligen, som det offentlige må ta et ansvar for å legge til rette for.

Samlet kan de over nevnte tiltakene bidra til å legge forholdene til rette for en aktiv fattigdomsbekjempelse her i landet, men de vil ikke løse de for alle grupper. Fattigdomsbekjempelse vil nok alltid være nødvendig og tiltakene vil måtte endre seg over tid.

Høyre og KrF har gjennom sine regjeringer i ”moderne” tid vist at de ikke er villige til å drive en aktiv fattigdomsbekjempelse i Norge.

Vi kan jo bare se hva den siste Bondevik-regjeringen gjennomførte av kutt i velferdsordninger, for økonomiskvanskeligstilt og fattige sist Høyre hadde innflytelse i regjeringskontorene med flere statsråder, bl.a. Erna Solberg som kommunalminister og Høyre hadde også sosialministeren i den regjeringen. Kuttlisten kan du lese her

Vår nåværende regjering bestående av AP, SV og SP har i Soria-Moria erklæringen at de skal bekjempe fattigdom i Norge. Det er bra, men fortsatt er de tiltakene de har satt inn som smuler å regne i kampen. De har startet forsiktig og reversert noen av de kuttene den siste Bondevik-regjeringen gjennomført, noe jeg vil si er en bra start.De har økt de frie overføringene til kommunene betraktelig etter at de overtok regjeringsansvaret, men fortsatt er det kommunestyrene som har ansvaret for hvordan pengene brukes i sin kommune og de benyttes fortsatt ikke til fattigdomsbekjempelse. Regjeringen må innføre statlige bindinger på overføringer til fattigdomsbekjempelse i kommunene.

Uansett – fortsatt er det den rød-grønne regjeringen vi har i dag, som fremstår som mest troverdig når det gjelder fattigdomsbekjempelse og jeg vil anbefale alle å stemme Arbeiderpartiet ved kommune valget den 10. September, eller i det minste rød-grønt.
Helt til slutt – når Høyre driver klassekamp er det ikke vanlige folk som er de det kjempes for, men for en overklasse som aldri har gitt fra seg noen fordeler til det brede lag av befolkningen uten kamp.

Fattige i Norge bør ha seg frabedt at Høyre skal drive klassekamp på deres vegne – det tåler ikke de fattiges økonomi. Overlat klassekampen til de som kan det – en samlet arbeiderbevegelse!

KrFs Dagfinn Høybråten er nok en "artigkar"

Jeg tillot meg og kommentere hans VG-blogg og der kom jeg med noen få kritiske bemerkninger til hva han hadde fått til i den siste Bondevik-regjeringa. Det likte han nok ikke for kommentaren ble raskt fjernet fra siden. Sensur kaller vi det når ledere i andre land gjør slikt mot sine kritikere og det er vel ikke annet og si om det Høybråten gjorde med innlegget mitt i går heller.

I sin VG-blogg skryter han av den insatsen Frelsesarmeen gjør for de fattige her i landet og det gjør gjerne jeg også. Samtidig er det slik at Frelsesarmeen ikke kan fjerne fattigdommen i Norge - det er det poltikerne som må legge forholdene til rette for.

Videre kritiserte Høybråten den sittende regjeringen for å drive rikmannsbekjempelse fremfor fattigdomsbekjempelse. Det er nok på sin plass med rikmannsbekjempelse - eller sakt på an annen måte bekjempelse av en grådighetskultur i samfunnet vårt, det gjør regjeringen og det er bra.

Høybråten og den regjeringen han satt i lot gutteklubben grei ture frem som den ville. Innsatsen til Høybråten i forhold til fattigdomsbekjempelse er heller ike spesielt mye å skryte av, i et regjeringssamarbeid sammen med Høyre og Venstre så blir det ikke mye slik bekjempelse heller. Det burde gå ann også for Høybråten å ha to tanker i hodet samtidig - det er altså mulig å bekjempe både grådighetskultur og fattigdom samtidig.

La oss nå se hva den regjeringen Høybråten var en del av gjorde for økonomisk vanskeligstilte/fattige i sin regjeringsperiode.

Arbeidssøkerforbundet i Norge (AFO) laget en liste over de kutt Bondevik-regjeringen gjorde i sin periode før sist stortingsvalg har fjernet hele 15 velferdsordninger (enkelte tall har endret seg etter at dette ble laget av AFO, men realitetene har ikke endret seg) – det ble ikke mye fattigdomsbekjempelse av slikt.

• Arbeidssøkere har fikk redusert perioden de mottar dagpenger fra 156 til 104 uker.
• Myndighetene har bestemt at en må ha tjent mer penger før en kan få rett til dagpenger. Kravet til hva en må ha tjent før en kan få dagpenger har økt fra 1,25 til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det betyr at en må ha tjent minst 88.167 kroner før en kan få arbeidsledighetstrygd, tidligere var kravet 73.000 kroner.
• For å få dagpenger må man miste minst 50 prosent av jobben, mot 40 prosent tidligere.• Arbeidssøkere har mistet ferietillegget.
• Det tar lengre tid før en arbeidssøker begynner å motta dagpenger etter at han eller hun er blitt arbeidsledig.
• Dagpengeperioden er redusert fra to til ett år for personer med inntekt under 117.576 kroner.
• Barnetillegget til arbeidssøkere som mottar dagpenger er redusert fra 23 kroner til 17 kroner de siste ti årene. Dette tiltaket står både Stoltenberg-regjeringen og Bondevik-regjeringen for.

Dette er goder som Bondevik-regjeringen, fjernet når det gjelder sykdom:
• Tida man må ha vært i arbeid for å få rett til sykepenger er utvidet fra to til fire uker.
• Retten til sykepenger begrenses hvis man har vært ute av arbeidslivet i mer enn en måned, mot tidligere tre måneder.
• Den sykemeldte kan miste sykepengene hvis han eller hun ikke samarbeider i tilstrekkelig grad for å komme tilbake i arbeid.
• Egenandelene har økt på flere områder, det betyr at medisiner og behandling er blitt dyrere.
• 625.000 pensjonister og uføre må igjen betale egenandeler på blå resept.

Dette er goder som samarbeidsregjeringen (KrF, Venstre, Høyre), har fjernet når det gjelder attføring og rehabilitering:
• Det gis bare rehabilitering i et år, med unntak av alvorlig sykdom og skade.
• Prisen på attføring er blitt begrenset til 50.000 kroner i året til utdanning. Man kan få maksimalt 100.000 kroner for hele utdanningen i attføringsperioden.
• Perioden man har rett på attføring mens man venter på arbeid er halvert.
• Aldersgrensen er hevet fra 22 til 26 år for å få skolegang som et attføringstiltak.
• Innføring av tidsbegrenset uførestønad. Utbetalingene er redusert i forhold til vanlig uføretrygd.

Dette er goder som samarbeidsregjeringen (KrF, Venstre, Høyre), fjernet når det gjelder aleneforsørgere:
• Stønad til barnetilsyn er redusert og blitt mer behovsprøvd.
• Behovsprøving av forskudd til barnebidrag. Det betyr at staten ikke automatisk betaler forskudd på barnebidrag hvis ens eks-partner nekter å betale bidrag.

I tillegg har regjeringen foreslått at uføretrygdede skal miste retten til å tjene 58.778 kroner i tillegg til uførepensjonen. Dette forslaget fikk ikke flertall på Stortinget.

Arbeidssøkerforbundet konkluderte den gangen med at de fattige i Norge hadde fått det dårligere i den tiden Bondevik-regjeringa styrte og det er ingenting som tilsier at AFO skal endre oppfatning når det gjelder dette.

Nei, Dagfinn Høybråten og KrF står ikke til troenes når det gjelder fattigdomsbekjempelse.

Noe helt annet er det at AFO ønsker seg et mye sterkere fokus på fattigdomsbekjempelse fra den nåværende regjeringen også - vi forventer at de skal oppfylle lovnadene i Soria-Moria erklæringen!

Har media glemt de fattige?

Jeg får en stadig bedre forståelse for hvorfor forskjellene øker her i landet, etter at saken om ”avsluttede” opsjonsavtaler i Hydro er blitt kjent i media.Maken til grådighetskultur satt i system skal en vel lete lenge etter. På toppen av det hele presterer styrelederen og si at han er blitt skutt i ryggen for å ha gjort en god jobb og konsernsjefen mener tydeligvis at han rolig kan fortsette nå som han sier seg villig til å gi fra seg ca 8 mill. kroner av de 28 mill. han i første omgang ble tildelt!

Konsernsjefen har i utgangspunktet ca 5 mill. kroner i lønn pr år og skal altså ha diss 20 mill. kronene som en bonus fordi han er spesielt dyktig, spesielt grådig mener nå jeg.

Et lite tankekors i denne sammenheng:
Årslønn 5 mill. tilsvarer utbetalingene til ca 1 100 sosialklienter pr måned til livsopphold.Bonus 20 mill. tilsvarer utbetalingene til ca 4 350 sosialklienter pr måned til livsopphold.
Dette er kun det konsernsjef Reiten er blitt tildelt som lønn og opsjoner/bonus i år.
Dette tilsvarer utbetalingen til ca 45 sosialklienter et helt år.
Jeg kan ikke forstå at han er verdt like mye som 45 voksne mennesker fordi om han tilfeldigvis har satt seg på en gylden gren i Hydro.

Hele opsjonspakka til Hydro på 210 mill. kroner (slik den var i utgangspunktet) tilsvarer utbetalingene til 45 650 sosialklienter pr måned, eller til ca 3 800 sosialklienter et helt år. Jeg vil ikke til å godta at et lite antall ledere i Hydro er like mye verdt som 3 800 mennesker her i landet.

Skal ikke kommentere styreleder, konsernsjef eller et samlet Hydro styre nærmere utover at jeg registrerer at disse grådige menneskene har satt grådigheten i system, til tross for at regjeringen helt siden de tiltrådte har hatt en uttalt politikk om at dette ville de ha slutt på og at de fortsetter nøyaktig som før. På toppen av det hele så virker det som om de mener seg urettferdig behandlet når regjeringen griper inn – frekkheten kjenner tydeligvis ingen grenser blant disse grådige menneskene.

Flott at regjeringen har tatt grep for å ordne opp i Hydros grådighetskultur, som den vanlige ansatte heller ikke får tatt del i – de er tross alt de som skaper verdiene i selskapet.
Hva har dette egentlig med fattigdom å gjøre i Norge? Ingen ting!

Det jeg hadde ønsket meg er at media hadde reagert like voldsomt på at regjeringen ikke vil arrangere en høring blant de fattige i år. Dette unnlater altså regjeringen å gjøre selv om det er allment kjent at forskjellene øker i samfunnet vårt!
Den samme regjeringen som har hatt som uttalt politikk å stanse grådighetskulturen blant norske ledere har hatt som uttalt politikk at de vil bekjempe fattigdommen, men de har tydeligvis kommet til at de ikke vil snakke med de fattige og de fattiges organisasjoner gjennom en fattigdomshøring!

Dette er forhold som media etter min mening burde ha løftet minst like sterkt som det de nå har gjort i forhold til Hydro-skandalen!