Innen Oslos grenser finner du de største forskjellene i landet. Her bor den største andelen millionærer, samtidig som Oslo har den største andelen fattige. Her finner du også det største mangfoldet av ulike grupper fattige. Oslo er også en delt by, med store levekårsforskjeller mellom øst og vest.
Bakgrunn
Andelen uføretrygdede er nesten dobbelt så høy i drabantbyene (8,5 %) som i vest (4,6 %). (Faforapport 2007:05). Konsentrasjonen av folk med dårlige levevilkår i indre øst er ikke lenger like entydig. Med satsingen på indre øst fikk flere bedre priser for boligene sine og kunne flytte til større leiligheter i drabantbyene. Det har ført til dårligere statistikk i disse bydelene, men menneskene som har flyttet har fått det bedre. Derfor ble den nye Fafo-rapporten om levevilkår i Oslo hetende: Levevilkår på vandring.
For Oslos del går den økonomiske fattigdomsgrensen ved 90.000 kroner (se Fafo 2007:5:18), og dermed faller ca. 40.000 personer inn under denne kategorien. 6 av 10 norske Oslo-borgere mener at det er for mye fattigdom i byen, i følge den samme undersøkelsen. Det er et tegn på at ikke alt er som det skal være i denne byen. 20.000 mennesker mellom 25-55 år har vært helt utenfor arbeidslivet de siste 5 årene og kvinnelige innvandrere er mest utsatt for lav sysselsetting og dårlig helse.
Omkring 8,3 % av Oslos befolkning defineres altså som fattige. Det er over dobbelt så høy andel fattige i Oslo som i Norge for øvrig (3,3 % fattige), inkludert øvrige storbyer (3,7 %). Det er stor forskjell mellom ulike deler av Oslo: indre øst (14,2 % fattige) og sentrum (20,6 %) står i skarp kontrast til ytre vest (5 %) (SSB 2005).
Ulikhetene i byen er store. I øvre del av Groruddalen har gjennomsnittlig arbeidstaker rundt 200.000 kroner etter skatt i arbeidsinntekt. I ytre vest er den samme summen 306.000 kroner. Forskjellen er ikke så mye, men når du ser på kapitalinntektene har folk i gjennomsnitt noen tusen i Groruddalen, mens den samme summen i Oslo vest er 150.000 kroner. Satt på spissen tjener folk i vest nesten like mye på å ikke arbeide, som det folk i øst gjør på å arbeide (Fafo 2007:5).
Innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land er sterkt overrepresentert blant de fattige. Den høye andelen ikke-vestlige innvandrere i Oslo med dårlig arbeidsmarkedstilknytting, er en sentral forklaring på den høye andelen fattige i hovedstaden. Dessuten er andelen enslige, enslige forsørgere og unge voksne i etableringsfasen svært høy i Oslo sammenliknet med landet for øvrig. Disse gruppene er overrepresentert blant de fattige.
Kommuner som har særskilt fokus på - eller handlingsplaner for - fattigdomsbekjempelse, kan påvise nedgang i sosialbudsjettene. Byrådet har nå lagt frem en aktiviseringsmelding, som de mener er et passende begrep for å få ned fattigdommen i byen. Før bystyret har behandlet saken, fremstår denne meldingen som lite konkret, og det er lite nytt der. Det ventes også en boligmelding til høsten. Når vi vet at muligheten for å bo skikkelig er det aller viktigste for mange fattige, blir den meldingen vel så viktig.
Fattige er en stor og ulik gruppe. Det kan være rusmisbrukere som bor på gata, eller alenemoren som ikke har råd til varme middager. Begge er fattige, men har ulik behov for oppfølging, i tillegg til gode universelle velferdsordninger.
Arbeiderpartiet har et bedre forslag!
Boligprisene i Oslo er høye sett i forhold til resten av landet. Det å bo rimelig i egen bolig er helt avgjørende for personer som vil klare seg selv. Arbeiderpartiet er derfor mot den usosiale boligpolitikken H/F byrådet fører i Oslo. Vi ønsker bl.a. å gå bort fra markedsleie og gjeninnføre kostnadsdekkende leie i kommunale boliger. Slik det er nå må mange som før klarte seg helt fint søke om boligstøtte hos stat eller kommune, og dermed blir klienter mot sin vilje. Ikke bare gir det usikkerhet blant søkerne for om de har råd til å bo i egen leilighet, men det er også dyrt og byråkratisk for kommunen. Alle er tjent med at ordningen gjøres om. Når det er over 30 % avslag på søknad om startlån, må det vurderes om ordningen fungerer hensiktsmessig.
For å unngå at fattigdom rammer barn og ekskluderer dem fra sosiale fellesskap trengs det flere sosiale boliger, sosialhjelpssatser det går an å leve et verdig liv med, fjerning av avkortingen av barnetrygden mot sosialhjelpen, rimelig SFO og en god og gratis skole, gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer, samt kultur og fritidstilbud uten egenandeler.
Byrådet i Oslo øker stadig utgiftene for de dårligst stilte, som dermed får de høyeste "skatteøkningene". Økning i SFO-takstene og økt egenbetaling i barnehage for de med lavest inntekt, vil ramme en småbarnsfamilie med flere barn i barnehage/ SFO hardt. En eldre eller funksjonshemmet som er avhengig av flere offentlige tjenester, for eksempel TT + trygghetsalarm får ca kr 4300,- i økte utgifter i 2006.
Mer informasjon Bråthen, Djuve, Dølvik, Hågen, Hernes, Nielsen (2007): Levekår på vandring - Velstand og marginaliering i Oslo. Fafo-rapport 2007:05. SSB juni 2005: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-06-16-01.html
Bakgrunn
Andelen uføretrygdede er nesten dobbelt så høy i drabantbyene (8,5 %) som i vest (4,6 %). (Faforapport 2007:05). Konsentrasjonen av folk med dårlige levevilkår i indre øst er ikke lenger like entydig. Med satsingen på indre øst fikk flere bedre priser for boligene sine og kunne flytte til større leiligheter i drabantbyene. Det har ført til dårligere statistikk i disse bydelene, men menneskene som har flyttet har fått det bedre. Derfor ble den nye Fafo-rapporten om levevilkår i Oslo hetende: Levevilkår på vandring.
For Oslos del går den økonomiske fattigdomsgrensen ved 90.000 kroner (se Fafo 2007:5:18), og dermed faller ca. 40.000 personer inn under denne kategorien. 6 av 10 norske Oslo-borgere mener at det er for mye fattigdom i byen, i følge den samme undersøkelsen. Det er et tegn på at ikke alt er som det skal være i denne byen. 20.000 mennesker mellom 25-55 år har vært helt utenfor arbeidslivet de siste 5 årene og kvinnelige innvandrere er mest utsatt for lav sysselsetting og dårlig helse.
Omkring 8,3 % av Oslos befolkning defineres altså som fattige. Det er over dobbelt så høy andel fattige i Oslo som i Norge for øvrig (3,3 % fattige), inkludert øvrige storbyer (3,7 %). Det er stor forskjell mellom ulike deler av Oslo: indre øst (14,2 % fattige) og sentrum (20,6 %) står i skarp kontrast til ytre vest (5 %) (SSB 2005).
Ulikhetene i byen er store. I øvre del av Groruddalen har gjennomsnittlig arbeidstaker rundt 200.000 kroner etter skatt i arbeidsinntekt. I ytre vest er den samme summen 306.000 kroner. Forskjellen er ikke så mye, men når du ser på kapitalinntektene har folk i gjennomsnitt noen tusen i Groruddalen, mens den samme summen i Oslo vest er 150.000 kroner. Satt på spissen tjener folk i vest nesten like mye på å ikke arbeide, som det folk i øst gjør på å arbeide (Fafo 2007:5).
Innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land er sterkt overrepresentert blant de fattige. Den høye andelen ikke-vestlige innvandrere i Oslo med dårlig arbeidsmarkedstilknytting, er en sentral forklaring på den høye andelen fattige i hovedstaden. Dessuten er andelen enslige, enslige forsørgere og unge voksne i etableringsfasen svært høy i Oslo sammenliknet med landet for øvrig. Disse gruppene er overrepresentert blant de fattige.
Kommuner som har særskilt fokus på - eller handlingsplaner for - fattigdomsbekjempelse, kan påvise nedgang i sosialbudsjettene. Byrådet har nå lagt frem en aktiviseringsmelding, som de mener er et passende begrep for å få ned fattigdommen i byen. Før bystyret har behandlet saken, fremstår denne meldingen som lite konkret, og det er lite nytt der. Det ventes også en boligmelding til høsten. Når vi vet at muligheten for å bo skikkelig er det aller viktigste for mange fattige, blir den meldingen vel så viktig.
Fattige er en stor og ulik gruppe. Det kan være rusmisbrukere som bor på gata, eller alenemoren som ikke har råd til varme middager. Begge er fattige, men har ulik behov for oppfølging, i tillegg til gode universelle velferdsordninger.
Arbeiderpartiet har et bedre forslag!
Boligprisene i Oslo er høye sett i forhold til resten av landet. Det å bo rimelig i egen bolig er helt avgjørende for personer som vil klare seg selv. Arbeiderpartiet er derfor mot den usosiale boligpolitikken H/F byrådet fører i Oslo. Vi ønsker bl.a. å gå bort fra markedsleie og gjeninnføre kostnadsdekkende leie i kommunale boliger. Slik det er nå må mange som før klarte seg helt fint søke om boligstøtte hos stat eller kommune, og dermed blir klienter mot sin vilje. Ikke bare gir det usikkerhet blant søkerne for om de har råd til å bo i egen leilighet, men det er også dyrt og byråkratisk for kommunen. Alle er tjent med at ordningen gjøres om. Når det er over 30 % avslag på søknad om startlån, må det vurderes om ordningen fungerer hensiktsmessig.
For å unngå at fattigdom rammer barn og ekskluderer dem fra sosiale fellesskap trengs det flere sosiale boliger, sosialhjelpssatser det går an å leve et verdig liv med, fjerning av avkortingen av barnetrygden mot sosialhjelpen, rimelig SFO og en god og gratis skole, gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer, samt kultur og fritidstilbud uten egenandeler.
Byrådet i Oslo øker stadig utgiftene for de dårligst stilte, som dermed får de høyeste "skatteøkningene". Økning i SFO-takstene og økt egenbetaling i barnehage for de med lavest inntekt, vil ramme en småbarnsfamilie med flere barn i barnehage/ SFO hardt. En eldre eller funksjonshemmet som er avhengig av flere offentlige tjenester, for eksempel TT + trygghetsalarm får ca kr 4300,- i økte utgifter i 2006.
Mer informasjon Bråthen, Djuve, Dølvik, Hågen, Hernes, Nielsen (2007): Levekår på vandring - Velstand og marginaliering i Oslo. Fafo-rapport 2007:05. SSB juni 2005: http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2005-06-16-01.html
2 kommentarer:
Jeg skal leve 10-15 år kortere enn folk som bor på vestkanten i Oslo. Klart jeg eller mine etterkommere ikke skal straffes med kortere levetid kun fordi jeg som far ikke har økonomi til å flytte til vestsiden av byen.
Dette er forskjeller AP sier de ikke kan ha i byen vår - stem på AP!
Sånn er det blitt her i Oslo og det er klart at dere ikke skal straffes for at dere bor i Oslo øst!
Legg inn en kommentar